Yrkesfagelever savner mer nyttig opplæring

– Her trengs det dramatiske endringer. Vi kan ikke leve med at opplæringen er eller oppleves irrelevant for 48 prosent av yrkesfagelevene, sier Grete Haaland.
   Hun er professor på yrkesfaglærerutdanningen ved Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) som utdanner yrkesfaglærere i en rekke yrkesfag.
   Haaland er en av forskerne bak en ny studie om kvalitetsutvikling i yrkesfagopplæringen. Prosjektet er et samarbeid mellom HiOA og NTNU.
   – I denne undersøkelsen har vi sett på hva som gjør elevene motiverte og demotiverte, og hva som kan være årsakene til det store frafallet av elever i yrkesfagene på videregående skole.
   Forskergruppen har gjennomført en spørreundersøkelse i Akershus, Hordaland, Nord- og Sør-Trøndelag blant 1698 Vg1-elever, 1286 Vg2-elever og 384 lærlinger.
Vg1 er første året på videregående skole.

Er lite yrkesrelevant
I undersøkelsen kommer det for eksempel fram at 71 prosent av lærlinger på frisørutdanningen opplever at Vg1 var lite relevant for lærefaget. 58 prosent på bilmekaniker, 87 prosent på logistikkarbeider og 56 prosent på tømrer svarer det samme.
   Mange lærere opplever også at opplæringen i Vg1 ikke er yrkesrelevant for de elevene som har bestemt seg for et yrke, viser undersøkelsen.
   Bedre ut kom kokkelærlinger, hvor 20 prosent svarte at Vg1 var lite relevant for lærefaget, og utdanningsprogrammet for mediegrafikere hvor tallet var 25 prosent.

Må bruke tid på fag de ikke trenger
En utfordring med dagens yrkesfag er at elevene kommer for sent i gang med spesialiseringen. Elever med svært ulike yrkesfag må ofte ta de samme fagene, og de må bruke tid på fag de kanskje ikke trenger.
   – Da får de ikke nok trening i faget før de skal ut i en lærebedrift, forklarer Daniel Bødtker-Lund ved HiOA, som også er med i forskergruppen bak studien.
   Han trekker fram restaurant- og matfag, der det kan gå elever som både vil bli slaktere og konditorer i samme klasse.
   – De har ulike motiver for sine yrker, og det å få til relevant utdanning for alle elevene er en utfordring for læreren, tilføyer Haaland.
   – Opplæringen på yrkesfag er ofte så generell at veldig mange yrkesfagelever synes at det de lærer verken er nyttig, interessant eller relevant, sier hun.
   Mange elever opplever det som demotiverende å jobbe med yrker de ikke er interesserte i, viser undersøkelsen. Eksempler på det er hudpleiere som får praksisplass på pleiehjem og barnehage, og konditorer må jobbe med råvarer som fisk og kjøtt.
   – Vi ser dessuten at mange elever har liten innflytelse på eget læringsarbeid, og de ønsker å få velge mer, understreker Bødtker-Lund.

Kilde: Høgskolen Oslo Akershus