Vil løse energikrisen for alltid – UiT skal bidra i europeisk samarbeid
Lykkes vi med fusjonskraft, får vi en ren og utømmelig
kilde til energi. Europeiske forskere jobber på spreng for å løse utfordringene
som står igjen, og nå skal forskere fra UiT Norges arktiske universitet også
bidra i dette samarbeidet.
Det
ble klart da den europeiske samarbeidsorganisasjonen EUROfusion denne uken ønsket UiT velkommen inn i samarbeidet. UiT har fått observatørstatus i
generalforsamlingen. Gjennom dette kan UiT-forskere bidra med sin
forskning, knytte tettere bånd til internasjonale forskningsmiljøer og
utveksle verdifull forskningsdata. – UiT har et unikt
forskningsmiljø innen fusjonsenergi i Norge. Våre fusjonsforskere blir lagt
merke til internasjonalt, noe som bekreftes gjennom invitasjonen fra
EUROfusion. At denne forskningsgruppen bidrar til fremskritt innen dette
feltet, kan bringe verden nærmere en ren og utømmelig energikilde. Dette er
vi selvsagt stolte av, sier prorektor for forskning og utvikling ved UiT,
Camilla Brekke. UiT har ledende
forskere innen fusjonsenergi UiT Aurora Center DYNAMO. – Ved UiT har vi en lang
tradisjon for forskning på jordens øvre atmosfære, og dermed plasmafysikk.
Dette er kunnskap som er veldig relevant i fusjonsforskning, sier Odd Erik
Garcia, professor og leder av DYNAMO. For å starte en fusjonsprosess kreves det svært høye temperaturer. Disse temperaturene gjør det krevende å opprettholde fusjonsprosessene over tid uten materielle skader på reaktoren. Derfor jobbes det med å finne metoder for å kontrollere denne varmen. UiT-forskerne har hatt stor
suksess med å lage statistiske modeller som beskriver hvordan varmen
transporteres ut i kantene på slike reaktorer. – Denne kunnskapen kan vi bruke
for å optimalisere designet på reaktorene for å unngå skade på veggene fra
plasmaet, sier Garcia. Siden Norge som nasjon ikke er
medlem i EUROfusion, har forskerne vært nødt til å finne samarbeid på andre
måter. – Vi har noe samarbeid i
Europa, gjennom personlige kontakter. I tillegg har vi en del samarbeid med
eksperimentelle laber i Sør-Korea, Kina og USA, sier Garcia. samarbeidsavtalen som UiT inngikk med MIT i USA. Etterlyser politisk
engasjement Garcia har i samarbeid med
andre aktører, som for eksempel Equinor, jobbet for å få norske myndigheter
til å våkne og se mulighetene som ligger i å forplikte seg i det europeiske
samarbeidet. Han har blant annet holdt
orienteringer om potensialet i fusjonskraft for styret i Energi21, et råd
opprettet av Olje- og Energidepartementet. De skal gi råd om tematisk og
finansiell satsing på forskning og innovasjon innen fornybar energi og
klimavennlige energiteknologier. I sommer ble for første gang
fusjonskraft tatt med i strategidokumentet til Energi21, der det blant annet
er et uttalt mål å sikre norsk deltakelse i EUROfusion. Garcia tror det har vært lite
kunnskap blant norske politikere til nå. – Det bør komme en nasjonal
debatt rundt dette, jeg ser på dette som et viktig steg i den retningen, sier
Garcia. Mener Norge bør bidra – ITER er for eksempel verdens
største vitenskapelige eksperiment, noensinne. Vet politikerne våre hva det
betyr? spør Garcia. Han peker på at det er snakk om
svært kostbar og omfattende infrastruktur, og gjennom å bidra økonomisk kan
Norge være med som en aktør i det som kan dekke energibehovet vårt i
overskuelig fremtid. Garcia mener det haster å forplikte seg i dette
arbeidet. – Det er nå de store
investeringene gjøres. Om fem til ti år kan det være for sent, da er det
kanskje ikke så interessant å ha oss med som samarbeidspart lenger, sier
Garcia. Om EUROfusion: Ble opprettet i 2014 for å samle og styrke den
europeiske forskningen på fusjonskraft. I motsetning til konvensjonell kjernekraft, eller
fisjonsenergi der atomer brytes ned, er fusjonsenergi en prosess der
atomer smelter sammen. Dette er den samme prosessen som foregår i solen
og i alle stjernene i universet. Prosessen produserer verken radioaktivt
avfall eller klimagasser, og drivstoffet til energikilden er praktisk
talt utømmelig. Teorien bak fusjonsenergi har vært kjent lenge, men
det er krevende å løse de tekniske utfordringene som følger med en slik
prosess. Nå er det flere store forskningsprosjekter på gang som om få år
kan starte konkrete forsøk. Lykkes de, kan vi se starten på det som kan gi
oss ren og ubegrenset energi i all fremtid. |