«Vi er ikke bare klare. Vi er godt i gang!»

Dette svarer Narve Mjøs, leder av Grønt Skipsfartsprogram på regjeringens mål om å få fart på norsk økonomi igjen. Like før pinsehelgen presenterte regjeringen nye tiltak for å øke aktiviteten i norsk maritim næring og for å forsterke utviklingen mot en grønnere skipsfart.
   Næringsminister Iselin Nybø uttrykte klart at; «miljøvennlig skipsfart er et prioritert satsingsområde i regjeringens politikk og at regjeringen har høye ambisjoner for utslippskutt i skipsfarten.»
Men hva konkret skal de grønne pakkene bidra til og eksakt hvordan kan eksempelvis skipsfarten redusere utslipp og samtidig skape arbeidsplasser i Norge?

26 piloter igangsatt – 7 ferdigstilt
Norge er allerede verdensledende innen miljøvennlig skipsfart. Viktige steg som bekrefter påstanden er tatt også de seineste årene. Verdens første elektriske ferge, «Ampere» ble satt inn i ordinær trafikk for fem år siden og har etter det fått følge av en hel flåte elektriske ferger. Og den aller første hydrogenferga i verden er under bygging. I Ølen, Rogaland. Nettopp nå.
   – At Norge har tenkt offensivt og at Norge har skapt innovative løsninger, betyr først og fremst at vi har et bedre grunnlag enn de fleste til å bygge videre på, forklarer Narve Mjøs i Grønt Skipsfartsprogram. – At vi også jobber sammen, utvikler ideer sammen og deler resultater med hverandre er en unik styrke.
For Grønt Skipsfartsprogram er utvikling av pilotprosjekter det viktigste virkemiddelet. Piloter hvor grupper av de nærmere 70 aktørene i programmet jobber sammen mot konkrete mål.
   I alt er 26 piloter igangsatt siden 2015. 7 er ferdigstilt.
Det er allerede eksempler på skip som er ferdigbygget og i drift, skip og andre skipsrelaterte løsninger som er under bygging/utvikling, og løsninger som nettopp nå blir bearbeidet med mål om realisering.
   Felles for pilotene er at store deler av verdiskapningen skjer i Norge og gir mulighet for verdiskaping med eksport – nettopp fordi norske leverandører er ledende globalt sett i utviklingen av grønn teknologi for skipsfarten.

En solskinnshistorie
Utviklingen av moderne, miljøvennlige ferger i Norge er en solskinnshistorie. Det begynte lenge før både «Ampere» og hydrogenfergen som nå bygges for Norled. Allerede i år 2000 ble «Glutra», verdens første gassdrevne ferge satt i drift. Det representerte den gang et kvantesprang.
   Nå 20 år senere er tiden moden for å fase ut noen av de gassdrevne fergene. 21 av i alt 27 ferger, som i dag anvender LNG skal erstattes. Men de lengste strekningene kan ikke erstattes med el. Hydrogen er et alternativ. Det samme er biogass.
   En av pilotene i Grønt Skipsfartsprogram har nettopp det som mål.
– Biogass er klimasmart og enkelt å ta i bruk. Vi har teknologien, vi har tilgjengelig råstoff og markedet er i vekst. I tillegg er det flere bruksområder som egner seg for biogass», sier daglig leder i Biogass Norge, Pia Farstad von Hall.
   – Fergesambandet Bodø-Lofoten er et godt alternativ for bruk av biogass, sier Eirik Olsen, driftsdirektør Torghatten Nord. – Fergene som trafikkerer sambandet i dag anvender flytende naturgass (LNG). Seilingstiden er for lang for å anvende el. Biogass vil være en glimrende mulighet dersom det er vilje for det.

Nærskipsfarten sakker akterut
Statens Vegvesen, som de fleste av oss først og fremst forbinder med landeveien, har vært en pådriver og veiviser for grønnere sjøtransport. Konsesjonsbetingelsene har vært et viktig virkemiddel for å få på plass de mange miljøvennlige fergene som daglig frakter mennesker og gods langs kysten vår.
   – Fergesektoren har vist vei. Men vi må gjøre mer. Langt mer, sier Narve Mjøs. – Med bakgrunn i regjeringens offensive holdning er jeg overbevist om at vi i Grønt Skipsfartsprogram skal bidra til å forsterke den positive utviklingen. Norge skal også i fremtiden være verdensledende innen miljøvennlig skipsfart.
   Og vi må ta vår egen medisin. Langt fra alt er like bra. I nærskipsfarten gjenstår mye.
   Det er et mål for alle politikere å flytte last fra trailere på et overbelastet veinett til skip. Men da må skipene representere en miljøgevinst. I dag er skipene som utgjør den norske nærskipsflåten svært gamle og forurensende. Kjøle- og fryseskip og ro-ro lasteskip er gamle. Gjennomsnittsalderen for disse to skipssegmentene er henholdsvis 26 og 21 år. Enda verre står det til med småbulk- og stykkgodsflåten der gjennomsnittsalderen er 28 år.
   – Flåten av lasteskip i fast fart i norske farvann må fornyes. Dessverre er det svært begrenset etterspørsel etter frakt på grønne skip og liten betalingsvilje for redusert utslipp. Det grønne markedet må utvikles videre for å oppnå målene. – Men vi er godt i gang, vi har et godt grunnlag og regjeringens nye tiltak for å øke aktiviteten i norsk maritim næring forsterker mulighetene, avslutter leder av Grønt Skipsfartsprogram, Narve Mjøs.
   Grønt Skipsfartsprograms liste over konkrete pilotprosjekter er lang. Siden oppstart i 2015 er i alt 26 piloter igangsatt. 7 er ferdigstilt.