Utfordringer i Koronaens tid
Jeg har i 22 år vært administrerende direktør for Mapei AS. En bedrift som utvikler og leverer lim, fugemasser, sparkelmasser og kjemiske produkter til bygg- og anleggsbedrifter i Norden. På årsmøtet i april ble jeg også valgt til styreleder for Bygg Reis Deg, som siden 1954 har hatt som visjon å arrangere byggenæringens viktigste møteplass.
Byggenæringen er veldig spennende. Vi kan med stolthet si at vi bygger husene, bygningene og veiene som er rammene rundt våre liv. Det vi bygger i dag har ofte lang levetid, og er også viktig for våre barn og for fremtidens samfunn.
Næringen har hele tiden fingeren på samfunnspulsen. Vårt aktivitetsnivå påvirkes derfor i stor grad av samfunnets utvikling og økonomi. Å bygge er en stor investering, for noen kanskje den største i våre liv. For både bedrifter og privatpersoner er derfor forventninger til fremtidige økonomi avgjørende for om vi setter i gang et byggeprosjekt eller kjøper en bolig.
De siste månedene har vært alt-omveltende for oss alle. Virussykdommen Covid-19 har ført til smittespredning, dødsfall og restriksjoner som har sendt både Norges, og verdens økonomi ut for et stup. Det vi nesten ikke trodde var mulig, har globalt truffet oss med dramatisk og omveltende kraft.
På samme tid har nesten alle verdens land skrevet under internasjonale traktater om forpliktelser til betydelige reduksjoner i klimagassutslippene, og en felles arbeidsplan for å utrydde fattigdom, bekjempe ulikhet og stoppe klimaendringene innen 2030.
Parallelt griper digitaliseringen om seg. Den «gamle» måten å gjøre ting på slutter å fungere. Krav til ny kompetanse er avgjørende for å henge med.
Denne høsten, som alle andre, skal næringslivet ta stilling til hvordan bedriften skal manøvrere salgsstrategier, planer og budsjetter for de neste årene. Det blir ingen lett øvelse!
Prognosene viser at det vil være lavere etterspørsel etter nye boliger og yrkesbygg. Det forventes også at hoteller og reiselivsbedrifter vil holde igjen på sine investeringer.
Usikkerhet fører til forsiktighet, og at kostnader og investeringer reduseres. Dette kan i seg selv forsterke nedgangen i norsk økonomi. Det er derfor en fin balansegang regjeringen må gå ved utformingen av neste års statsbudsjett.
I byggenæringen analyseres og diskuteres det hvor mange boliger som vil bli bygget, hvordan statsbudsjettet vil bli, hva som vil skje med oljeprisen og den norske kronen. Det spekuleres i om vi igjen kan arrangere messer og reiser, hvor stor bemanningen skal være i en virksomhet, hvordan kunder og myndigheters miljøkrav og krav til digital informasjonsutveksling skal oppfylles. Kan vi fortsette med firmabiler med fossilt drivstoff? I tillegg kommer det store spørsmålet når befolkningen kan forvente å få tilbud om en vaksine mot Covid-19.
Nærmest over natten ble svært mange i mars pålagt hjemmekontor, strenge hygieneregler og sosial distansering. Mekanismene for samhandling og ledelse måtte finne nye former. Uten at mange var klar over det hadde ny teknikk og digitale hjelpemidler blitt integrert både i samfunnets- og bedriftenes digitale plattformer på rekordtid. For mange var digitale løsninger som Microsoft Teams og Zoom som ved et trylleslag tilgjengelige, og erfaringen er at de har fungert overraskende godt. De positive erfaringene med dette vil sannsynligvis føre til varige endringer i måten vi jobber og samhandler på.
For byggenæringen vil pandemien, nedgangen i markedet, klimakrisen, Paris-avtalen om samarbeid for kutt i klimagassutslippene og FNS bærekrafts mål virkelig sette bedriftene på prøve i tiden som kommer. Myndigheter og byggherrer vil stille strenge krav til resirkulering og andre tiltak for å redusere byggenes miljøbelastning og klimagassutslipp. Entreprenørene og byggevarehandelens krav vil bli enda tøffere i forhold til bruk av digitale databaser og digital samhandling. For å forbedre lønnsomheten må byggevareindustrien ha fokus på å bruke ny teknikk og digitale metoder for å forbedre vareflyten og produktiviteten. Tar vi også i betraktning at et vellykket byggeprosjekt er et resultat av et godt samspill mellom byggherre, arkitekt, rådgivende ingeniører, kommuner, entreprenører, transportører og produsenter, så forstår vi kompleksiteten i endringsbehovet som hver enkelt bedrift står ovenfor.
Jeg tenker at teknolog i dag ikke setter vesentlige begrensinger for byggenæringen. Innføring av digitale løsninger, automatisering og tiltak for å redusere klimagassutslipp og miljøbelastning vil i stedet kreve ny kompetanse og evne til å lykkes med endring. Jeg tror også nøkkelen ligger i betydelig økt samarbeid bedriftene imellom og felles mål.
Bygg Reis Deg arrangerer byggenæringens største messe hvert annet år med over 500 utstillere og 40.000 besøkende. Vi har som mål å arrangere møteplasser som gir deltakerne økt kunnskapsdeling og konkurransekraft. Vårt neste arrangement er Toppledersamlingen for byggenæringen i høst. Der ønsker vi å gi inspirasjon og belyse hvordan produktivitet, digitalisering og innovasjon kan bidra til en mer bærekraftig utvikling for bransjen.
Trond Hagerud, administrerende direktør Mapei AS og styreleder for Bygg Reis Deg