UiO kan få verdens «grønneste» forskningsfartøy i 2022

Slik kommer UiOs nye forskningsfartøy til å se ut. (Illustrasjon: LMG Marin AS)

Forskningsfartøyet FF Trygve Braarud har i en årrekke vært en viktig del av Universitetet i Oslos forskning og undervisning. Det snart 40 år gamle fartøyet er imidlertid modent for utskiftning, men nå er det håp om at UiO kan få et nytt forskningsfartøy allerede i 2022.
   Norsk Maritimt Forum, som er den norske maritime næringens interesseorganisasjon med til sammen 700 medlemmer, har nemlig foreslått at UiOs nye forskningsfartøy skal komme inn som et element i regjeringens neste tiltakspakke. Denne pakken er ment å skulle stimulere til ny aktivitet i et næringsliv som er rammet av korona-pandemien.

Håper at regjeringen følger opp
– Dette er en svært gledelig nyhet, og vi håper nå at regjeringen vil følge opp forslaget fra Maritimt Forum. Vi har stort behov for et nytt skip som kan brukes til viktig forskning og utdanningen av fremtidens havforskere, og derfor begynte vi å planlegge dette nye forskningsfartøyet for ca. tre år siden. Nå er vi kommet så langt at det bare er å trykke på knappen. Hvis vi får denne bevilgningen, kan det nye forskningsskipet bli sjøsatt allerede om to år, sier dekan Morten Dæhlen ved UiOs matematisk-naturvitenskapelige fakultet (MN).
   Dæhlen er med i gruppen som har utarbeidet planene for det nye forskningsfartøyet, som skal kunne bli det «grønneste» i sitt slag i hele verden.
   – Det nye fartøyet skal kunne operere over et større område enn FF Trygve Braarud; det skal blant annet kunne operere i Skagerrak, Kattegat og langs vestlandskysten i tillegg til Oslofjorden. Der er avstandene for store til å kjøre utelukkende på batterier de neste 10-15 årene, slik vi kanskje kunne gjort hvis vi bare skulle bruke skipet i Oslofjorden. Derfor har vi planlagt et hybridskip som vi mener kan bygges om til helelektrisk drift når batteriteknologien har kommet langt nok en gang i fremtiden, forteller han.
   – Vi kjenner ikke til at noen andre har planlagt et forskningsfartøy med den hybrid-teknologien vi ønsker at vårt fartøy skal ha. Vi satser derfor på at vi har verdens «grønneste» og mest miljøvennlige forskningsfartøy når det blir sjøsatt, forteller Morten Dæhlen.
   – Det sier seg selv at vi må tenke langt fram når vi planlegger et nytt forskningsfartøy. Da FF Trygve Braarud var nytt i 1983, ble det bygd for å vare i minst 30 år. Det er slik vi må tenke også med dette nye fartøyet, tilføyer Dæhlen.

Store forskningsbehov
Det er stort behov for et forskningsskip som kan brukes til å studere Oslofjorden og de omkringliggende havområdene. Derfor har tre universiteter og tre forskningsinstitutter nylig blitt enige om et samarbeid for å lære mer om tilstanden i havområdene, og alle kommer til å få stor nytte av et nytt forskningsfartøy.
Det bor om lag to millioner mennesker rundt Oslofjorden, og tidligere forskning har vist at livet i fjorden er under stort press på grunn av klimaendringer, forurensninger og overfiske. Det har blant annet vært en dramatisk nedgang i bestandene av torsk og hummer i Oslofjorden, ifølge Oslofjord-rapporten som ble lagt fram i desember 2019. Også blåskjell-bestandene er for nedadgående, og det kommer stadig rapporter om funn av avmagrede og døde ærfugl.
   – Alt dette betyr at vi trenger et forskningsfartøy som både er lite nok – og stort nok! Fartøyet må være lite nok til å kunne brukes inne i Oslofjorden, hvor vi ofte må navigere i trange og grunne farvann. Samtidig må fartøyet være stort nok til å kunne gå lenger ut, hvor forholdene kan være mye røffere enn inne i den beskyttede Oslofjorden, forteller professor Stein Kaartvedt ved Institutt for biovitenskap. Han har ledet arbeidet med planleggingen av det nye forskningsfartøyet.

Fjorden blir brunere
Kaartvedt understreker at det ikke bare er hummeren, torsken, blåskjellene og ærfuglene i Oslofjorden som er under press. Forskerne ved det nye Senter for biogeokjemi i antropocen er for eksempel bekymret fordi ferskvannet som renner ut i fjorden er i ferd med å bli brunere, og det vil antakelig påvirke lysforholdene i fjorden. Den økte brunfargen i avrenningen henger sammen med at ferskvannet inneholder større mengder humus-stoffer.
   – Vi ser tegn til at vannet i Oslofjorden er i ferd med å bli brunere og mørkere, og det kan påvirke både algeveksten og fiskearter som bruker øynene for å finne byttedyr. Oslofjorden er dessuten ett av få marine miljøer sør for Svalbard som fryser til om vinteren, og varierende oksygenforhold i dypvannet gir også mulighet for å studere hvordan oksygenmangel påvirker ulike organismer, forteller Kaartvedt.
   – Endrede lys-, is- og oksygenforhold er viktige problemstillinger knyttet opp mot klimaendringene, der Oslofjorden kan brukes som et modellsystem for å undersøke forhold som er sentrale også på langt større skala. Vi trenger et forskningsfartøy også for å undersøke slike problemstillinger nærmere, understreker han.
   Oslofjorden brukes også til å studere andre påvirkninger. Professor Ketil Hyllands forskergruppe har i mange år forsket på hvordan miljøgifter påvirker torsk i fjorden. Oslofjorden brukes også som feltlaboratorium for å utdanne framtidige økotoksikologer, som blant annet skal lære prøvetaking og analysere akkumulering av miljøgifter og deres effekter på fisk.

Brukes av mange slags forskere
FF Trygve Braarud har vært mest brukt av geologene og biologene ved UiO, men også forskere fra fagmiljøer som akustikk, geofysikk og arkeologi har benyttet fartøyet. Det nye fartøyet skal imidlertid bli enda mer tverrfaglig. Det er blant annet meningen at forskere fra Matematisk institutt og Institutt for informatikk skal komme sterkere inn i bildet, i takt med at datainnsamling og -håndtering blir et stadig viktigere element innen den marine forskningen.
   Det gamle forskningsfartøyet er blitt brukt til universitetets egne oppdrag rundt halvparten av den disponible tiden. I tillegg har det vært leid ut til andre offentlige og private forskningsmiljøer, og slik vil det bli også i fremtiden.
   – Vi ser at stadig flere aktører er interessert i å bruke havet som utgangspunkt for fremtidig verdiskapning, og det medfører samtidig et økt behov for forskning, undervisning, kartlegging og overvåkning. Derfor blir det etter hvert flere aktører som ønsker å leie tid på et forskningsfartøy, og vi kommer til å stille det nye forskningsskipet til disposisjon for disse. Dette er helt i tråd med regjeringens ønsker om sterkere utnyttelse av de norske statlige forskningsfartøyene, forteller Dæhlen.

Du kan ikke bli havforsker på land
Det nye fartøyet skal ikke bare brukes til forskning, det blir nemlig også en viktig plattform for utdanningen av fremtidens biologer og havforskere, enten de er på bachelor-, mastergrads- eller doktorgradsnivå.
   – Dette er et veldig viktig aspekt. Vi har hatt enormt stor nytte av FF Trygve Braarud i undervisningen, fordi studenter på alle nivåer har fått førstehånds kunnskap om livet i havet, og fordi master- og doktorstudenter har fått uvurderlig hands on-erfaring med praktisk havforskning. Slik blir det også med det nye forskningsfartøyet vårt. Du kan jo ikke bli havforsker på land, insisterer Stein Kaartvedt.

Oslofjorden: Et hav i miniatyr
Kaartvedt peker på en ekstra bonus ved å ha et forskningsfartøy i Oslofjorden: Den bynære fjorden gjør det mulig å drive havforskning på en veldig kostnadseffektiv måte. Oslofjorden er nemlig som et hav i miniatyr, selv om fjorden ligger rett utenfor stuedøra.
   – Her kan vi studere organismer som ellers lever i relativt dype havområder, uten å måtte dra langt til havs med store skip. Isteden kan vi legge ut på tokt fra brygga ved Lysaker, og 40 minutter senere kan vi studere krill i et lett tilgjengelig fjordbasseng. Der kan vi ligge stille i sjøen og jobbe, og så reiser vi tilbake igjen om kvelden, sier han.
   – Dessuten skjer det nesten aldri at vi blir forhindret av dårlig vær, fordi Oslofjorden er så beskyttet. Det er lenge mellom hver gang noen blir sjøsyke i Indre Oslofjord!

Fikk gode råd
Da brukerne av FF Trygve Braarud og ledelsen ved MN-fakultetet begynte å tenke på et nytt forskningsfartøy for ca. tre år siden, innledet de prosessen med interne utredninger for å komme frem til ønsket fartøytype og størrelse.
   – Vi var derfor godt forberedt da MN-fakultetet i 2019 besluttet å starte en konseptutredning. Det å designe å bygge et forskningsfartøy slik vi ønsker er utfordrende og krevende, og tiden fra idé til prosjektstart har gått fort, men kontrollert. Vi har søkt – og fått – gode råd fra Havforskningsinstituttet, som har lang erfaring med å bygge forskningsfartøyer, forteller skipsfører Sindre Holm.
Skipsfører Holm understreker at forskningsfartøyer ikke er hyllevare, og MN-fakultetet har derfor kunnet utforme fartøyet helt etter eget ønske og behov.
   – Vi kan si det slik at det har vært et eget lite forskningsprosjekt å utvikle dette skipet, forteller han.
   MN-fakultetet valgte, etter grundige vurderinger, å gi LMG Marin AS i Bergen oppdraget med å levere et konseptuelt design.
   – Vi har jobbet intenst sammen i over seks måneder for å gjøre ferdig fase 1, som består av å utforme konsepttegninger og dokumentasjon. Det er oppnådd svært gode resultater på de fartøytekniske beregningene som er utført, forteller Holm.

Lengre, høyere, grønnere
Maritimt Forum har foreslått å forsere byggingen av en rekke statlige skip som allerede var i ferd med å bli planlagt. To av disse skipene er forskningsfartøyer som skal koste ca. 300 millioner kroner til sammen. Det ene fartøyet skal brukes i Nord-Norge og opereres av Havforskningsinstituttet og Nord Universitet, mens det andre fartøyet altså er ment å skulle erstatte FF Trygve Braarud – som kommer til å være et nesten 40 år gammelt veteranskip hvis det får avløsning i 2022.
   – I det videre arbeidet med realiseringen og drift av vårt nye fartøy er samarbeidet med Havforskningsinstituttet særlig viktig, understreker Morten Dæhlen.
   Mens FF Trygve Braarud er på 70 fot – 21,8 meter – kommer det nye skipet til å bli ca. 30 meter langt og én etasje høyere.
   – Vi legger på ett dekk fordi vi ønsker større og bedre undervisningsrom enn det vi har nå – og større og mer komplette laboratorier. I tillegg skal vi finne plass til flere lugarer som kan brukes til overnatting, forteller professor Kaartvedt.
Den forholdsvis beskjedne størrelsen er også et kostnadsspørsmål. Hvis fartøyet ikke er for stort, blir det fortsatt mulig å dra på tokt med et mannskap på bare tre personer.
   Forskerne ved MN-fakultetet håper nå at alt går etter planen, slik at det nye forskningsfartøyet – som ennå ikke har fått et navn – skal kunne sjøsettes sommeren 2022.
   – Det er åpenbart at forskningsbehovet vil forandre seg mye i de mer enn 30 årene vi skal ha glede av et nytt forskningsfartøy. Men det som aldri vil variere, er UiOs behov for å drive forskning og utdanne kandidater! oppsummerer professor Kaartvedt.