Tror ikke tradisjonell høyere utdanning er bra nok for fremtiden
1 av 3 norske arbeidstakere og ledere har tro på at dagens høyere utdanning kan løse fremtidige utfordringer i arbeidslivet.
Kun 36 prosent av de spurte tror at den nye generasjonen arbeidstakere får den kompetansen de trenger gjennom tradisjonelle utdanningsløp på norske høyskoler og universiteter.
Adm. direktør i Randstad, Eivind Bøe, deler deres bekymring.
– Utdanningssektoren klarer ikke helt å henge med når det kommer til den faktiske kunnskapen man har behov for i arbeidslivet. Ofte er det et stort gap mellom teori og praksis, sier han.
Bøe mener utdanningssektoren må knytte utdanningsløpene tettere til arbeidslivet. Han oppfordrer til å tilrettelegge for mer samarbeid med næringslivet, og for at læring også kan skje på et senere tidspunkt i yrkeslivet.
– En gjennomført høyere utdanning betyr ikke at man er ferdig utlært etter et gitt antall år på lesesalen – men at man gjennom tilegnet metodekunnskap og evne til kritisk tenkning, forstår at det er nå man er klar til å lære, utdyper han.
Kontinuerlig læring som suksessfaktor
Læring og evne til problemløsning er andre faktorer Bøe trekker frem som viktige i fremtidens arbeidsliv. RAMA (Randstad Arbeidsmarkedsanalyse) som ble gjennomført høsten 2017 viser at norske ledere har tro på at den nye generasjonen arbeidstakere har disse kvalitetene. Her fremgår det at 6 av 10 ledere har tiltro til at de unge evner å omstille seg i takt med den hurtige teknologiske utviklingen. Over halvparten av lederne vektlegger også teknologisk og digital kompetanse sterkt i ansettelsen av nye medarbeidere i virksomheten.
– Dette er tall som atter en gang understreker hovedessensen av årets rapport; vi har stor tro på ungdommen. Jeg tror denne evnen til omstilling vil være avgjørende gjennom endringene arbeidsmarkedet står overfor. Den tradisjonelle utdanningssektoren vil fortsatt være grunnleggende viktig, men jeg tror det er avgjørende at institusjonene revitaliserer begrepet "livslang læring, avslutter Bøe.
