Større motstandskraft mot gyro
Forskere har undersøkt om norske gyro-infiserte laksestammer gjennom naturlig utvalg har utviklet økt motstandskraft mot ferskvannsparasitten Gyrodactylus salaris (gyro).
Sagt på en annen måte, de har undersøkt om laksestammene har tilpasset seg genetisk etter flere generasjoner sammen med parasitten, slik at flere laks overlever etter infeksjon.
Det er forskere i Nofima, Norsk institutt for naturforskning (NINA) og Norsk naturhistorisk museum ved Universitetet i Oslo som står bak studien. Resultatene, som er presentert i sin helhet i nummer 1 av fagbladet Naturen 2019, viser at lakseunger fra de gyro-infiserte laksestammene hadde høyere overlevelse enn lakseunger fra de gyro-frie stammene.
‒ Dette tyder på at det har skjedd et naturlig utvalg for økt motstandskraft mot gyro hos laksen i de gyro-infiserte laksestammene, og at gyro-infiserte laksestammer over tid kan tilpasse seg og leve bedre med parasitten, sier Bjarne Gjerde i Nofima, prosjektleder for forskningen.
I testen ble lakseunger etter foreldre fra tre gyro-infiserte laksestammer (Skibotnelva, Driva og Drammenselva) og tre gyro-frie laksestammer (Altaelva, Eira/Surna/Toåa og Numedalslågen) smittet i et felles kar med gyro-infisert yngel fra Driva. I gjennomsnitt overlevde 31,6 prosent av lakseungene fra de gyro-infiserte stammene og 25,3 prosent fra de gyro-frie stammene.
Prosjektet ble finansiert av Marint miljøsikrings- og verdiskapingsfond i Møre og Romsdal fylkeskommune, Driva elveeierlag, Sunndal kommune, Øvre Eiker kommune, Hellefoss-Åmot Kultiveringsanlegg, AquaGen AS, Marine Harvest AS (nå Mowi AS) og SalmoBreed AS. Det genetiske materialet fikk prosjektet uten kostnad fra Hellefoss-Åmot Kultiveringsanlegg, Rossåa settefiskanlegg, NINA Forskningsstasjon Ims, Haukvik genbank og Lardal Jeger og Fiskelag.
