Spektakulære Hålogalandsbrua er åpnet

Det var Statsminister Erna Solberg som klippet snoren for Hålogalandsbrua. Prestisjeprosjektet har vært under planlegging siden 2007. Det er rådgiverselskapet COWI som sammen med arkitektene Dissing+Weitling samt Johs Holt og NGI har designet brua.
   På listen over globale superbruer har COWI allerede signert Storebæltbruen (3. plass) og Osman Gazi (4. plass). Hålogalandsbrua trer i dag også inn på denne lista, som verdens 22. lengste – og som Norges nest lengste hengebru.
Felles for bruene er at de utfordrer tekniske grenser og baner vei for nyskaping.
   – Det ville vært utenkelig å bygge en bru som dette i Norge på 60-tallet. Det som muliggjør denne brua er høyfast stål i brukablene, moderne metoder for sikring av konstruksjonen mot korrosjon og utforming av selve brubjelken som en stiv stålkasse med aerodynamisk geometri. I planleggingsprosessen er Hålogalandsbrua nøye beregnet for alle tenkelige påvirkninger, særlig for vind, forteller prosjektleder fra COWI, Erik Sundet.

Nytt ikon i ikonisk landskap
Tårntoppene glir godt inn i det fjellrike landskapet, hvor fjellmassivet Den Sovende Dronning er blant naboene. Med sitt hovedspenn på 1145 meter er Hålogalandsbrua Norges nest lengste hengebru. Den har allerede fått tilnavnet "verdens vakreste bru" av nærmiljøet og bruengasjerte ingeniører.
Designet er inspirert av skandinavisk minimalisme og skal speile de lokale omgivelsene. Blant annet er de A-formede brutårnene inspirert av en fjelltopp i nærområdet, Rombakstøtta.
   – Brua er plassert midt i et fantastisk og dramatisk landskap, og av nettopp denne grunnen ble målet vårt å designe ei bru som respekterer omgivelsene sine.  Ankerblokkene ligger nedsenket på åssiden og de eneste synlige delene er de to betongkjeglene som samler bærekablene. Fargene på brua reflekterer også landskapets fargepallett, sier Bru-direktør og arkitekt hos Dissing+Weitling, Poul Ove Jensen.

Høy samfunnsnytte i malmmekka
I fjellveggen ovenfor brua tøffer verdens kraftigste lokomotiv forbi. Her fraktes årlig ca. 20 millioner tonn jernmalm fra Kiruna i Nord-Sverige og over til Narvik. I tillegg ankommer rundt 10 millioner tonn gods Narvik hvert år – nesten mer enn all godstrafikk med jernbane i Norge i øvrig. Vel inne i byen lastes malmen over i malmskip, mens øvrig gods lastes over i trailere som så tar lasten videre nordover. Da må bilene følge gamleveien langs hele Rombaksfjorden. Turen er 18 kilometer og rundt 15 minutter lengre enn hva den blir når de nå kan passere over Hålogalandsbrua i stedet.
   –  Det kommer enormt mye godstransport hit. Vi har ingen jernbane videre nordover, så det meste fraktes videre med trailere. Så den samfunnsøkonomiske verdien i dette prosjektet er enorm. Det er faktisk blant de mest lønnsomme infrastrukturprosjektene vi har i Norge nå, sier Kurt Grundstad, byggeleder i Statens Vegvesen region Nord.