Sovjet atombombet seg til nytt jordbruksland
I Kasakhstan detonerte sovjeterne en atombombe som var ti ganger så stor som Hiroshima-bomben for å sikre vannforsyning til landbruket.
(Foto: Everett Collection, Shutterstock, NTB)
I Sovjetunionen hadde de en idé som høres merkelig ut i dag. For å gjøre unionens enorme steppeområder i Sentral-Asia til jordbruksområder trengte de vann – store mengder vann.
– Generalsekretær i kommunistpartiet Nikita Khrusjtsjov hadde omfattende planer for å industrialisere landbruket i det som den gang var sovjetrepublikken Kasakhstan, forteller professor Susanne Bauer på Senter for teknologi, innovasjon og kultur ved Universitetet i Oslo.
Dette ble kalt «å gjøre steppen grønn» eller nytt land-kampanjen. Det skulle skje gjennom mekanisering, gjødsling og kunstig vanning.
– Området spilte samtidig en viktig rolle i det akselererende våpenkappløpet mellom øst og vest under den kalde krigen. I nærheten av byen Semipalatinsk ble det mellom 1949 og 1989 detonert 456 atombomber over og under bakken.
Inspirert av amerikanske forskere kom et lyst hode på ideen om å kombinere prosjektene prøvesprengninger og jordbruksutvidelse. Slik en høygaffel kan brukes til både jordbruk og som våpen, tenkte kanskje myndighetene at det nyeste innen våpenteknologi også kunne bli et ypperlig landbruksredskap?
– Elvene i området varierer veldig med sesongene. De ønsket å lagre vann fra disse i store, kunstige reservoarer. Derfor satte sovjeterne i gang et prosjekt med fredelige eller sivile atomprøvesprengninger med det formål å gjøre det karrige jordsmonnet om til fruktbar matjord.
Atominnsjøen
15. januar 1965 detonerte derfor sovjeterne en atombombe tilsvarende 140 kilotonn TNT – nesten ti ganger så stor som bomben som ble sluppet over Hiroshima – snaut 200 meter under bakken i utkanten av Semipalatinsk.
Krateret som ble dannet av den såkalte Chagan-eksplosjonen, hadde en diameter på 408 meter og en dybde på 100 meter. Det ble deretter laget en kanal så vannet fra en nærliggende elv kunne fylle krateret.
– Ideen var at atomsprengningene skulle skape mulighet for industrialisert landbruk i dette området.
Vårsmelting fylte snart krateret med over seks millioner kubikkmeter vann. Vannreservoaret som ble skapt av atombomben, fikk etter hvert tilnavnet Atominnsjøen.
Lokalbefolkningen hadde lite erfaring med moderne jordbruk.
– Det fantes ikke industrielt jordbruk i denne delen av Sovjetunionen. I stedet var områdene tradisjonelt brukt til nomadisk husdyrhold.
Dette gjorde at ledelsen i Moskva så på området som nærmest folketomt og tok lite hensyn til befolkningens bruk av jorda da de la planene om å atombombe området fram til industrialderen.
– Området rundet byen Semipalatinsk ble omtalt som en tom region med nesten ingen beboere. Det stemte overhodet ikke, forteller Bauer.
Kasakhstanerne fikk lite informasjon om hva som faktisk foregikk.
– De visste at det pågikk sprengninger, men kunne ikke forestille seg at det var atomvåpen som ble testet.
De fikk heller ikke vite om farene knyttet til gjentatte kjernefysiske eksplosjoner i nærmiljøet.
– Det var noe forskning på nedfall og radioaktivitet også på denne tiden, men denne ble holdt hemmelig. Folk i området fikk ikke tilgang til strålingsdataene eller ante hva som skjedde, før Gorbatsjov innførte åpenhetspolitikken perestrojka mange tiår senere.
Les hele artikkelen her:
