Smakfull suksess fra nord

Smaken, fargen og konsistensen på den nordnorske delikatessen er grunnen til at japanerne favner varmt om akkurat denne fisken.
   – Vi produserer laks spesielt tilpasset det japanske markedet, forteller Renate Larsen, daglig leder i Lerøy Aurora.
   Siden 2006 har selskapet jobbet tett med en delegasjon kunder fra Japan. Da hadde de smakt seg oppover kysten av Norge på jakt etter den beste laksen til rått konsum – en laks som kunne konkurrere med tunfisken. Valget falt på fisken som svømmer rundt i merdene i Troms.

Aurora Salmon – et begrep
Hvert år produserer Lerøy Aurora fisk som tilsvarer 150 millioner middager – nok til å mette hver eneste nordmann med 30 middager i løpet av året. En del av disse havner på japanske middagsbord.
   – Laksen vår har en unik kvalitet som farge, smak, konsistens og høyt omega-3-innhold. Vi har geografiske fortrinn, den beste og mest moderne produksjonsteknologien i tillegg til en rask og sikker distribusjon, forteller Larsen.
   Bare halvannet døgn etter at laksene hentes opp fra havet ved Lerøys havbruksanlegg i Troms, omfavner sultne japanere de rå bitene med pinnene sine. Selv om et kaldere klima gjør at fisken vokser to til tre måneder saktere enn annen laks, er fordelene så mange at det er lønnsomt å ha produksjon på 70 grader nord. Aurora Salmon har blitt et begrep i Japan, og mange kjenner til at laksen er spesialtilpasset hvordan de liker sushilaks. Et langsiktig markedsarbeid har ført til en god posisjon.
   – Alle levende individer påvirkes av miljøet de vokser opp i. Jeg er helt sikker på at både midnattssolen og nordlyset også er med på å gjøre laksen vår unik, sier Larsen.

Fra Fjord til bord
Fra lakserognen blir klekket til den er ferdig produsert tar det nesten tre år. Gjennom hele denne verdikjeden har Lerøy full kontroll.
   – På den måten kan vi sikre og kontrollere at våre standarder og krav etterleves i alle ledd. Det er lettere å sikre full sporing fra rogn helt til laksen er ute hos konsumentene, og det er en trygghet for våre kunder, sier Larsen.
   Den tre år lange produksjonstiden starter med stamfisken, foreldrene til laksen som svømmer i Lerøys merder. Fra stamfisken får man lakserogn som klekkes og blir til yngel, og deretter vokser seg til smolt som er klare for å settes ut i merder i sjøen.
   – Prosessen fra rogn til smolt skjer i ferskvann og tar fra 10 til 16 måneder, opplyser Larsen.
Smolten fraktes så med brønnbåt ut til en havbrukslokalitet og vokser seg til en stor laks i løpet av 14–22 måneder. I hver merd er det maksimalt 2,5 prosent fisk og 97,5 prosent vann. Den lave fisketettheten bidrar til gode vekst- og leveforhold for laksen.
   – I tillegg får laksen godt stell av de som jobber der. De gir laksen mat og passer på at den har de beste forhold hva gjelder fiskevelferd og fiskehelse. Laksen er klar til å slaktes når den er 4–6 kilo og blir da fraktet med brønnbåt til et lakseslakteri. På slakteriet er det stort fokus på dyrevelferd, hygiene og matvaresikkerhet, legger Larsen til.
   Herfra sendes Aurora-laksen ikke bare til Japan, men til over 100 markeder i hele verden.

Strenge miljøkrav
I tillegg til å lage den beste sushilaksen er Lerøy Aurora de første i verden som innførte ASC-standarden (ASC= Aquaculture Stewardship Council) – en internasjonal miljøstandard som skal sikre at havbruksvirksomheter driver miljøansvarlig.
   – Gjennom ASC og andre sertifiseringsordninger dokumenterer vi at vår sjømatproduksjon er fremst i verden på miljømessig bærekraft, sier konserndirektør i havbruk, Stig Nilsen, i Lerøy Seafood Group.
   ASC-standarden er den strengeste som finnes og setter ekstremt høye krav til at laksen skal komme fra anlegg som bare driver miljømessig ansvarlig havbruk, ivaretar gode arbeidsforhold og bidrar positivt i nærmiljøet.
   – For å oppnå målet om bærekraftig utvikling bør nettopp sosial og økonomisk bærekraft også inkluderes, der økonomisk utvikling, arbeidsplasser og samfunnsutvikling er en viktig del av bærekraftbegrepet. Havbruksnæringen skaper store positive ringvirkninger lokalt, regionalt og nasjonalt, sier seniorforsker Roy Robertsen ved forskningsinstitusjonen Nofima.
   Han leder et forskningsprosjekt der tungvektere innenfor havbruksforskning gjennomgår rammeverk og forvaltning i havbruksnæringen. Et prosjekt som konkluderer med at havbruksnæringen forvaltes med sterkt fokus på miljømessig bærekraft.

Møter kritikk
Med jevne mellomrom kritiseres bransjen både for manglende miljøhensyn og lakselus.
   – Hva svarer dere til påstander som at lusesituasjonen ute av kontroll, kjemikaliebruken i havbruk er mangedoblet, utslippene på vei opp og oppdrettsfisken får sårskader av sortering og avlusing?
   – Norsk havbruksnæring tar miljøansvar og har et skarpt fokus på miljømessig bærekraftig produksjon. Norge har de strengeste miljøkravene i verden når det gjelder tillatt mengde lakselus, og hele næringen arbeider målrettet mot å sikre lave lusenivå med lavest mulig bruk av medikamentelle midler, understreker Larsen.
    Myndighetene overvåker bruken av medikamenter mot lakselus og har svært god dokumentasjon på at det ikke finnes reststoffer i fisk ved slakting.
   – Norsk laks er verdens friskeste husdyr vurdert ut fra bruk av antibiotika i matfiskproduksjonen, der antibiotikabruken nærmest er på et null-nivå. Lerøy Aurora har ingen utfordringer knyttet til lakselus i dag, men har likevel valgt å investere i egen rognkjeksproduksjon – siden rognkjeksen spiser lakselus – for å sikre at vi også i fremtiden skal kunne gjennomføre en økt produksjon uten at vi øker bruken av medikamenter, opplyser Larsen.

Kilde: mynewsdesk.com