Det
nye prosjektet har tittelen ‘NAD+ International
Scientist-Training’, forkortet til NADIS. Det er både et forskningsprosjekt
og et nettverk for kompetanseutvikling for stipendiater.
NADIS samler partnere fra 18
institusjoner fordelt på 8 europeiske land og er blitt tildelt i underkant
av 25 millioner kroner, hvorav rundt 3 millioner kroner går til UiO.
Målet er å få ny kunnskap om
mekanismer som kan føre til Alzheimers sykdom og å utvikle en ny medisin
mot Alzheimer ved hjelp av kunstig intelligens.
– Andelen eldre i befolkningen
øker. Studiene som vi skal gjennomføre kan bidra til å anvende våre
tidligere funn i klinisk praksis. På den måten kan vi styrke befolkningens
helse slik at eldre kan leve gode, uavhengige og produktive liv, sier
Evandro Fei Fang.
– I tillegg vil det treårige
NADIS-prosjektet gi oss muligheten til å lære opp talentfulle unge
forskere. Det vil også få Norge med inn i det europeiske nettverket av
forskere som jobber innen dette feltet, legger han til.
Evandro Fei Fang er
førsteamanuensis ved Avdeling for klinisk molekylærbiologi ved Institutt
for klinisk medisin, UiO og ved Akershus universitetssykehus. Han skal lede
UiO sitt bidrag til prosjektet.
NADIS skal gi ny kunnskap om et
stoff i cellene som heter NAD+
NAD+ er et stoff som
kalles for en metabolitt. Det dannes under stoffskiftet i cellene.
Stoffskiftet er avgjørende for
at cellene skal få energi til livsnødvendige prosesser og kunne produsere
nytt organisk materiale.
Imidlertid er det slik at
cellene produserer mindre NAD+ når vi blir eldre. Evandro Fei
Fang og de andre forskerne i NADIS skal finne ut mer om mekanismene som
ligger bak dette.
– Selv om det er svært
anerkjent at NAD+ er viktig for overlevelsen vår og for at vi
skal ha god helse, er det mange spørsmål som vi ikke vet svaret på. For
eksempel, hva er mekanismene bak nedgangen i produksjonen av NAD+
når vi blir eldre? Og hvordan kan vi styrke denne produksjonen på en enkel
måte? sier Fei Fang.
Prosjektet har som mål å
utvikle en ny medisin mot Alzheimers sykdom
Videre skal forskerne undersøke
hvordan NAD+ kan sørge for at flere hjerneceller holder seg
friske og fungerer som de skal, hos pasienter med Alzheimers sykdom. En
tidlig studie fra 2019 fra Fang sitt laboratorium viste at nivået av NAD+
reduseres når vi blir eldre og ved Alzheimers sykdom. De fant
også ut at tilskudd av NAD+ forminsket hukommelsestapet hos mus
med Alzheimers. Forskerne skal nå jobbe videre med denne mulige veien
til en ny medisin.
– Hvis vi finner ut av hvordan
vi kan styrke produksjonen av NAD+ hos eldre, kan det være et
utgangspunkt for utviklingen av en ny medisin, forteller forskeren. Han
legger til:
– Jeg har forsket på NAD+
i forbindelse med aldersrelaterte sykdommer som Alzheimers sykdom i 10 år.
Grunnforskningen som vi har gjort gjør det nå mulig å ta forskningen et
skritt videre. Vi publiserer ikke bare en ny artikkel, men i dette
prosjektet har vi som mål å utvikle en medisin mot en svært ødeleggende
sykdom som det per i dag ikke finnes noen kurativ behandling for.
Kunstig intelligens kan brukes
til å identifisere mulige virkemidler til en ny medisin
Forskerne skal bruke kunstig
intelligens i arbeidet med å utvikle en mulig ny medisin. Fang sin
forskningsgruppe har utviklet en ny
metode hvor de anvender kunstig intelligens for å utvikle mulige nye
medisiner mot Alzheimer’s sykdom . Nivået av NAD+ reguleres
av produksjonen og forbruket av stoffet i cellene. Tanken bak medisinen er
å øke cellenes produksjon og minske cellenes forbruk av NAD+.
– Det finnes allerede noen
virkestoff på markedet, men disse har betydelige bivirkninger. Ved hjelp av
kunstig intelligens kan vi modifisere strukturene i disse virkestoffene
slik at de blir mer effektive og mer skånsomme for blant annet tarmen,
forteller Evandro Fei Fang.
Instituttet gratulerer
– Det er veldig gledelig at UiO
er partner i dette spennende og viktige Alzheimer-prosjektet. For oss på
Campus Ahus er det spesielt hyggelig at det er en av våre unge, mest
talentfulle forskere, førsteamanuensis Evandro Fei Fang, som leder UiO sitt
bidrag i dette store Horisont Europa-prosjektet, sier professor og leder
for Campus Ahus, Torbjørn Omland.
NADIS skal koordineres av
Academisch Medisch Centrum ved Universitetet i Amsterdam (UvA). Prosjektet
ledes av professor Riekelt Houtkooper ved samme universitet. De øvrige
institusjonene som deltar kommer fra Tysland, Italia, Finland, Nederland,
Danmark, Sveits og Spania.
|