Sensor skal redde grønnsakene

Hvert år kastes frukt og grønnsaker verdt over én milliard kroner av produsenter og grossister.
   – Det er helt vanlig at mellom 20 og 40 prosent av langtidslagret frukt og grønt må kasseres før det havner i butikken, sier divisjonsdirektør Arne Hermansen ved Bioforsk Plantehelse.
   Forskningsinstituttet har nylig deltatt i prosjektet ”Forbedret lagringsevne for norsk frukt og grønt”, som har sett på ulike tiltak for å redusere svinnet.
   – En del må kastes fordi produktet ikke oppfyller krav til form, størrelse og vekt. I tillegg ødelegges svært mye frukt og grønt av ulike soppsykdommer som gir råte, sier Arne Hermansen.
   Norge har et krevende klima for produksjon av bær og grønnsaker. Høstingssesongen er kort, og varene må derfor lagres lenge. For at grønnsaker skal holde seg, må en rekke forhold være optimale på lagringsstedet.
   – En sykdom kan spre seg som ild i tørt gress i et potetlager. Når bonden oppdager at noe er galt, kan det være for sent å berge grønnsakene, sier daglig leder Max J. Tangen i teknologiselskapet 7Sense.

Sensorer på potetene
Forskere i vestfoldbedriften 7Sense har utviklet det trådløse sensorsystemet AgriMon som sier ifra om poteter eller andre lagrede grønnsaker, bær og frukt begynner å mistrives i bingen.
   – Systemet består av flere trådløse sensorer som plasseres flere steder rundt om på lageret. De måler temperatur, luftfuktighet og CO₂-nivå, sier Tangen.
   Dersom det begynner å skje farlige endringer i nivåene, vil systemet slå alarm.
   – Når noe er galt, får bonden melding på mobilen. Resultatene blir sendt fra sensorene via Internett og kan leses av som grafer på brukerens datamaskin, nettbrett eller mobiltelefon, sier Tangen.
   For høyt CO2-nivå forteller bonden at potetene trenger mer luft for ikke å forringes. En rask temperaturøkning kan tyde på at grønnsakene begynner å råtne.
   – Med tidlig varsling rekker bonden å gjøre tiltak. Partiet med grønnsaker kan berges eller selges unna før det blir dårlig. Dermed unngår man å kaste fullgod mat, sier Tangen.

Internasjonale ambisjoner
Ideen til AgriMon ble unnfangent på en ”tenketank” mellom landbruksmiljøet og teknologimiljøet rundt NCE Micro- and Nanotechnology (NCE NMT) i Vestfold. NCE NMT er en nasjonal klynge av eksperter som jobber for å virkeliggjøre nye ideer innenfor nano- og mikroteknologi.
   – Noen kastet fram en idé om sensorer i en potetbinge. Ideen ble snappet opp. Resultatet er sensorsystemet som kalles AgriMon, sier Tangen.
Sensorsystemet er ferdig testet og skal nå tas nå i bruk av norske grønnsaksprodusenter. Etter hvert håper vestfoldbedriften at utlandet skal få øynene opp for oppfinnelsen.
   – Vi har ambisjoner om å lykkes internasjonalt, men først må Norge erobres, sier Tangen.
   Potetrådgiver Siri Abrahamsen i Norsk Landbruksrådgivning Viken mener det norskutviklede sensorsystemet viser spennende ny teknologi.
   – Dette er en brukervennlig og god metode for å sikre verdiene. Systemet er høyst aktuelt for alle lagrede grønnsaker, sier Abrahamsen.
   Bioforsk Plantehelse har ikke inngående kjennskap til AgriMon, men de håper at systemet kan bidra til mindre matsvinn.
   – Dette kan absolutt være et nyttig hjelpemiddel, selv om det kan være vanskelig å redde grønnsaker som allerede har begynt å råtne. Produsentene kan nå få bedre kontroll med lagringsklimaet for frukt- og grønnsaker, og det vil forhåpentligvis berge en del mat fra søppeldunken, sier divisjonsdirektør Arne Hermansen ved Bioforsk Plantehelse.

Kilde: Newswire