Politiske snubletråder

Av: Finn Langeland, kommunikasjonsdirektør i Norsk Industri

Et knapt år før stortingsvalget ser vi konturene av et politisk landskap som både inspirerer og bekymrer, sett fra industriens ståsted.
   Det er ikke tillitsvekkende at Norge nå har et stort antall politiske partier som lover skatteøkninger, hvis de vinner valget.
   For å si det som det er: Skatteøkninger etter et unntaksår med pandemi, stor arbeidsløshet og store problemer for bedrifter i svært mange bransjer, er ikke det som står øverst på ønskelisten for mennesker som er opptatt av verdiskaping og verdiskapingens vilkår.
   Like fullt er det en kjensgjering at Arbeiderpartiet vil øke skattene. SV vil øke skattene. MDG vil øke skattene. Rødt vil øke skattene. Og Senterpartiet vil øke skattene.
   Blant disse skatteøkningspartiene finner vi en mulig regjeringskonstellasjon. Nøyaktig hvem som skal i regjering med hvem, gjenstår å se. Alt avhenger av hvilke småpartier som kommer over sperregrensen og hvilke som ikke klarer det.
   På borgerlig side sliter så vel KrF som Venstre. Frp har etter regjeringsutgangen klart seg brukbart, mens Høyre er den store vinneren på de fleste målingene. Størst vekst har imidlertid Sp og Trygve Slagsvold Vedum. Partiet puster Ap i nakken og det er prosesser i gang for å gjøre lattermilde Trygve til en slags statsministerkandidat.
   Erna Solberg kan fortsatt vinne valget. Men da må både Venstre og KrF gjøre anstendige valg. Det er p t ikke veldig sannsynlig. Høyre og Frp har til sammen 36-37 prosent av velgerne bak seg. Det holder ikke hvis Venstre og KrF faller under sperregrensen.
   Så begynner det å bli trangt også i det såkalte "sentrum". Med litt velvilje kan vi plassere SV og MDG der. Særlig nå når MDG har vedtatt at de hører hjemme på venstresiden.
   Kun politiske analfabeter kan ha blitt overrasket over dette vedtaket i MDGs landsstyre. Partiet sitter i venstreside-byråd i så vel Oslo som Bergen. I Stortinget har partiets representant Une Bastholm vært en pålitelig støttespiller for venstresidens forslag.
   En annen ting verd å tenke igjennom, er hvor noen av klimabevegelsens fremste kom fra og hvor de har endt opp. Lars Haltbrekken ledet Naturvernforbundet. Nå er han stortingsrepresentant for SV. Kari Elisabeth Kaski kom fra Zero. Nå er hun stortingsrepresentant for SV.
   Det er i seg selv et problem at klimasaken plasseres langs høyre-venstre aksen i norsk politikk. Det vanskeliggjør samling om fornuftige tiltak. Derfor er det bra at både Høyre og Arbeiderpartiet har gjort tydelige og fremtidsrettede veivalg.
   Det er i klima-sammenheng som ellers slik at de to toneangivende partiene må ta grep som gjør at ikke ytterfløy-partier får sette dagsorden i viktige saker.
   Dette gjelder også i forhold til tematikken rundt skatt og skatteøkninger. Av alle partier som sier de vil øke skattene, har Arbeiderpartiet lagt seg lavest, i forhold til antall milliarder skatten skal opp. Ja, partiet bryr seg nå ikke engang om å reversere skattekuttene Erna Solberg har gitt, gjennom snart åtte år i regjering.
   Hva er viktig for industrien? Det er selvsagt at Norge holder seg med politikere som tilstreber internasjonalt konkurransedyktige skatter og et skattenivå som gjør det attraktivt å investere i arbeidsplasser og aktivitet i Norge. Vi har en godt utdannet og oppegående befolkning her i landet. Vi har et arbeidsliv som kjennetegnes av anstendighet og et regelverk som sikrer at denne anstendigheten kan bibeholdes.
   Det som er et økende problem i norsk politikk, er at det nesten ikke finnes kandidater til politiske verv som har hatt annet enn politiker-skoene på livet igjennom. Folk uten yrkeserfaring dominerer i de aller fleste partier. Det er en oppskrift for å rekruttere livsfjerne mennesker som ikke har noen form for forståelse for hva som kreves for å drive f. eks. en bedrift.
   Jeg har registrert forslag om at ingen bør kunne nomineres til en stortingsplass uten minst 20 års yrkeserfaring bak seg.
   Det virker drøyt. Men – man kunne kanskje tenke seg en ordning der politisk engasjerte kvinner og menn hospiterte i industrien i noen måneder før de gikk videre med sin politiske karriere.  At broilerne dominerer mer og mer, er farlig for det verdiskapende Norge.
   Og det er det verdiskapende Norge vi alle er avhengige av.