Nye retningslinjer for STIM-EU
Agnes Landstad, leder i Forskningsinstituttenes fellesarena, (FFA), jobber hver dag for å bedre norske forskningsvilkår – både i og utenfor landets grenser. I det siste har hun vært særlig opptatt av å få en avklaring rundt stimuleringstiltaket STIM-EU. Nå er nye retningslinjer på plass.
Hva er Horisont 2020?
«Horisont 2020 er verdens største forsknings- og innovasjonsprogram med 80 milliarder euro fordelt på sju år. Norske bedrifter og forskningsmiljøer kan delta på linje med kolleger og konkurrenter i andre europeiske land.»
Hva er STIM-EU?
STIM-EU er et stimuleringstiltak som har et todelt mål. For det første skal det bidra til å øke deltakelsen av forskningsinstitutter i EUs rammeprogram for forskning og innovasjon. For det andre skal det være med på å styrke samarbeidet mellom instituttene og næringslivet, med sikte på økt deltakelse fra bedriftene i rammeprogrammet.
Det er et politisk mål at Norge skal øke sin deltakelse i EU-forskningen. En av årsakene til dette er å få mer igjen for EU-kontingenten, men aller viktigst er at norske forskningsmiljøer deltar på den internasjonale forskningsalmenningen. – Det er kostbart å delta i EU-baserte forskningsprosjekter, sier Landstad. Derfor er vi særlig opptatt av å ha medfinansieringsordninger som gjør det mulig.
STIM-EU
I januar i år satte FFA, sammen med Forskningsrådet og Kunnskapsdepartementet, i gang en prosess for å se på den nye finansieringsordningen for forskningsinstituttene i EUs rammeprogram for forskning og innovasjon, Horisont 2020. Etter nærmere gjennomgang, utarbeidet FFA en veileder for forskningsinstituttene. Det var uklarheter rundt enkelte punkter i retningslinjene for STIM-EU som kunne sette en EU-godkjenning i fare.
– Forskningsrådet, Kunnskapsdepartementet og FFA har samarbeidet godt hele veien, og vi er nå fornøyd med å se at justeringene i STIM-EU er på plass og at vår fortolkning, så langt det er mulig, er godkjent av EU-kommisjonen, sier Landstad. Justeringene innebærer en tilpasning til finansieringssystemet i Horisont 2020 slik at instituttene skal kunne bruke STIM-EU som en del av finansieringen. Samtidig innebærer justeringene en forenkling, sier Landstad.
Forskning for framtida
Nå gjenstår arbeidet med å få på plass de riktige rammene for STIM-EU. Abelia og FFA mener at potten må økes betraktelig over Statsbudsjettet 2015. I år har STIM-EU et budsjett på 55 millioner kroner. Vi foreslår å øke dette til 350 millioner kroner. Potten blir fordelt på de søknadene som til enhver tid kommer inn. Det betyr at støtteprosenten pr prosjekt går ned når flere prosjekter kommer inn. Derfor må rammen økes betraktelig dersom ordningen skal fungere etter hensikten, nemlig større deltakelse i EU-forskningen både fra institutter og virksomheter, avslutter Landstad.
Kilde: Abelia
