Nye hurtigruteskip kan få vinger montert på baugen
Skip kan få vinger. Da bruker de mindre drivstoff og reisen blir mer komfortabel for passasjerene. Denne teknologien – som har sitt utspring fra NTNU – kan først bli å finne på de nye hurtigruteskipene som nå blir testet i Trondheim.
Tekst: Mona Sprenger, forskningsmagasinet Gemini.no.
Nye hurtigruteskip
I mars i år ble det kjent at Hurtigruten ikke lenger får ha kystruten mellom Bergen og Kirkenes for seg selv. Fra 2021 får rederiet selskap av Havila, som vil bygge fire nye miljøvennlige skip til strekningen. Denne muligheten tok Wavefoil umiddelbart.
–Vi tok kontakt med Havyard Group som designer de nye båtene, for å høre om de kunne være interesserte i å bruke vår teknologi i de nye skipene. Det syntes de hørtes interessant ut og sendte oss tegningene av de nye skipene, smiler daglig leder i Wavefoil Eirik Bøckmann.
Lovende resultater
Det siste halvåret har det gått fort i svingene.
I sommer har Havila Group og SINTEF Ocean testet skrogene til de nye skipene i skipsmodelltanken i Trondheim. På baugen har modellbåten to foiler. De endelige resultatene etter testingen er ennå ikke klare.
– Men resultatene ser lovende ut og i tråd med forventningene. Vi regner med å oppnå drivstoffbesparelser på ruta Bergen–Kirkenes t/r på i gjennomsnitt 4 til 5 prosent. Vi klarer i hvert fall fire, sier Bøckmann.
Han føyer til at det er mulig å oppnå høyere besparelser med større foiler, men det var det ikke plass til i de planlagte skrogene.
– En annen stor fordel med foilene er at de demper stampebevegelsen og vil øke komforten ombord på hurtigruteskipene utaskjærs. Komfort er veldig viktig for passasjerer på kystruten, og det i seg selv kan også bidra til økt omsetning.
Gründeren medgir at det hadde vært stas hvis selskapets første leveranse blir til skip som skal gå langs kystruten.
– Det ville vært fantastisk stort for oss.
Basert på NTNU-forskning
Historien til Wavefoil startet for åtte år siden. Da begynte Bøckmann å forske på en bølgefoil som kan spare drivstoff.
I 2015 fullførte han sin doktorgrad på emnet, gikk over til en postdoktor-stilling ved NTNU og ble kjent med masterstudent Audun Yrke. Han kom opp med den tekniske løsningen, for hvordan vingene kan bli en inkludert del av skipsskroget.
– Løsningen er basert på at vingene er foldet inn vertikalt i baugen. De sitter i et skinnesystem. Når foilene foldes ut, vris de og låses i riktig posisjon, forklarer Yrke.
Sammen dannet Yrke og Bøckmann selskapet Wavefoil, og med seg på laget fikk de investeringsselskapet Cofounder.
Ambisiøse mål
Mange modellforsøk har vist at løsningen fungerer i praksis og at det er mulig å oppnå energibesparelser opp til 20 prosent. Besparelser må beregnes for hvert enkelt skip og er avhengig av blant annet skipets lengde, bredde, dypgang, fartsområde, driftsprofil og type operasjoner.
Wavefoil har beregnet at foilene skal tåle opp til seks meter signifikant bølgehøyde. Blir det over det, foldes foilene inn. Er det flatt hav, har foilene heller ingen funksjon.
Selve foilen lages i en spesiell type glassfiber, som er sterkere enn vanlig glassfiber, men fortsatt noe elastisk.
– Det er for så vidt ingen begrensing på type fartøy og størrelse, men mellomstore passasjer- og cruiseskip, fiskefartøy og ferger i utsatte farvann, er mest aktuelle. Vårt mål er at alle nye passasjerskip om fem år skal ha vår foilmodul installert, sier Bøckmann.
– Litt ambisiøst?
– Ja, det er det.
Klar for fullskala produksjon
Den nye bedriften har fått støtte både fra blant annet Forskningsrådet, Innovasjon Norge og NTNU Discovery.
Nå er Wavefoil klar for å produsere sin første fullskala enhet hos selskapet Delprodukt AS på Kvål i Trøndelag.
– Vi har planlagt produksjonsstart i september. I første omgang blir det en liten fullskalaenhet som blir 3,5 meter høy. Det er passelig for et skip på omlag 40 meter, sier Bøckmann.
Nå ansetter Wavefoil flere:
– Vi har ansatt Erlend Vastveit, som holder nå på å gå gjennom alle produksjonstegningene våre. Vi vil skru opp kvaliteten på utviklingsarbeidet vårt og skjære ned på antall feilspor gjennom nyansettelser, sier Yrke.
Han medgir at det er mye å holde styr på i en oppstartsfase.
Mye tid går blant annet med til å få finansieringen på plass. Nå frir Wavefoil til helt vanlige folk.
Den 24. august hadde selskapet en egen kick-off hos NTNU Accel i Trondheim. Her ble det åpnet for å kjøpe aksjer gjennom folkefinanseringsplattformen Folkeinvest, som er en webplattform utviklet nettopp for at startups skal kunne innhente kapital.
– Vi håper på denne måten å hente inn mellom to og fire millioner kroner, og at mange kan tenke seg å investere i teknologi for en mer miljøvennlig skipsfart, sier Bøckmann.
Se også www.gemini.no
