Ny samarbeidsavtale mellom UiO og Equinor

Den nye avtalen ble underskrevet av Stein Olav Drange fra Equinor og UiOs rektor Svein Stølen. Foto: UiO. Den nye avtalen ble underskrevet av Stein Olav Drange fra Equinor og UiOs rektor Svein Stølen. Foto: UiO.

Den nye samarbeidsavtalen har en klar profil som er innrettet mot fremtidens energiløsninger, samtidig som den understøtter UiOs brede satsing på fornybar energi gjennom det tverrfaglige satsingsområdet UiO:Energi. Avtalen fokuserer på fire temaer: Energi- og klimarett, maskinlæring, strømning i geologiske strukturer, og nye energisystemer.
   – Den nye avtalen viderefører et langsiktig og godt samarbeid som vi har hatt stor glede av ved UiO. De tidligere avtalene mellom UiO og daværende Statoil har fokusert på forskningen ved det matematisk-naturvitenskapelige fakultetet vårt, men nå er vi veldig glade for at vi den nye avtalen også omfatter et fagmiljø ved det juridiske fakultetet, sa UiOs rektor Svein Stølen før han undertegnet avtalen.
   – Denne avtalen reflekterer at Equinor ikke er det samme selskapet som Statoil var for fem år siden. Nå er vi på vei fra å ha vært et hovedsakelig olje- og gass-selskap til å bli et bredt energiselskap med stor vekt på fornybar energi. Det er viktig for oss å være med på å bygge grunnkompetanse på de nye områdene, sa Stein Olav Drange, fungerende forsknings- og teknologidirektør i Equinor.
Energi- og klimarett
   UiOs juridiske fakultet har Norges fremste miljø innen energirett og har satset mye på lovverk og reguleringer knyttet til fornybar energi.
   – Energirett og klimarett har tidligere vært to nokså separate fagfelt, men samtidig er det opplagt at de to feltene er nært knyttet til hverandre. Støtten fra Equinor gjør det mulig for oss å utvikle ny og tverrfaglig kompetanse innen det krysningsfeltet som kalles energi- og klimarett, sa instituttleder Ola Mestad ved Nordisk institutt for sjørett.

Maskinlæring
UiO har flere sterke fagmiljøer under den brede betegnelsen «data science», og den forrige avtalen mellom UiO og Statoil ble blant annet brukt til å støtte forskningen ved SFI-senteret SIRIUS (Centre for Scalable Data Access).
MN-fakultetet har flere fagmiljøer som driver metodeutvikling, særlig innen informatikk og matematikk, men også innen andre fagdisipliner brukes maskinlæringsteknikker på ulike vitenskapelige og industrielle problemstillinger. I den senere tid er også begrepet dyplæring, som i all hovedsak handler om bruk av maskinlæringsteknikker på særlig store datamengder, introdusert.
Miljøgeologi og modellering
   Støtten fra Equinor skal i femårsperioden brukes til å støtte to aktiviteter ved Institutt for geofag, som ønsker å utvikle en bedre forståelse for flyt i geologiske strukturer. Et prosjekt om miljøgeologi vil kombinere kunnskap fra hydrogeologi, forurensningstransport og CO2-lagring, og det overordnede målet er å bygge en sterk faggruppe innen miljøgeologi på Institutt for geofag. Det faglige målet med prosjektet er å få ny kunnskap om væskestrømning i porøse og oppsprukne bergarter.
   Equinor og instituttets forskere ønsker å utvikle en bedre forståelse av hvordan hydrokarboner strømmer og akkumulerer i geologiske strukturer, hvordan CO2 kan lagres i geologiske strukturer, og hvordan forurensede stoffer transporteres i undergrunnen. Det er planlagt å bruke eksperimentell modellering, 4D-bildebehandling og numerisk modellering på prosesser fra atom- til poreskala.

Nye energisystemer
Innenfor temaet Nye energisystemer vil UiO utvikle en særlig viktig kobling mellom to ulike fagmiljøer; nemlig energiinformatikk og batteriteknologi.
Avansert IKT og energilagring er begge vesentlige elementer i omstillingen til nye, bærekraftige energisystemer. Den videre utviklingen av batteriteknologi vil blant annet bidra til å redusere utfordringene med balansering av produksjon og forbruk i det nye energilandskapet, sier UiO:Energis direktør Vebjørn Bakken.
Verdifull avtale
   Det matematisk-naturvitenskapelige fakultetets dekan, Morten Dæhlen, er svært fornøyd med den nye avtalen.
   – De tidligere avtalene har vært til stor nytte for oss, og det er for eksempel slik at SFF-enheten Senter for Jordens utvikling og dynamikk (CEED) neppe hadde eksistert uten støtten fra Statoil/Equinor. Dette er et strålende eksempel på at støtte av denne typen har bidratt til å utvikle et forskningsmiljø som er verdensledende innen sitt felt, sa Dæhlen.
Avtalen bygger på at den økonomiske støtten fra Equinor fortrinnsvis skal benyttes til grunnforskning og forskningsbasert utdanning. Aktivitetene kan være gaveprofessorater, ph.d.- og postdoktorstipender og ulike tiltak for å styrke masterutdanningen på de prioriterte områdene. UiO og Equinor ønsker at den økonomiske støtten skal stimulere til forskningssamarbeid med andre institusjoner, nasjonalt og internasjonalt.