Nok et løft for arktisk forskning

– NTNU og UiT har overlappende satsingsområder innenfor forskning på teknologi, energi og klima, bærekraft, helse og velferd. Faglig sett utfyller vi hverandre, og det gjør det naturlig å samarbeide, sier UiT-rektor Anne Husebekk.
   Fokuset i samarbeidsavtalen er arktisk teknologi, et samarbeid som vil styrke Norge som polarnasjon.
   Samarbeidsavtalen – og de prosjektene som denne resulterer i – er et løft for arktisk forskning i en periode hvor klimautfordringene står i kø. Samtidig er energi og miljø, teknologi og ikke minst havet satsingsområder som den norske regjeringen er opptatt av, sier rektor ved NTNU, Gunnar Bovim.

Drar nytte av hverandre
Han trekker fram at NTNU er et nasjonalt tyngdepunkt når det gjelder teknologisk forskning og utdanning.
   – Det er i Norges interesse at NTNU bidrar i styrkingen av arktisk teknologi som felt ved Nord-Norges største universitet, men på en slik måte at vi ikke unødig dublerer kompetanse eller kostbar forskningsinfrastruktur, sier Bovim.
   UiT har for eksempel fartøysressurser for arktiske farvann som NTNU har nytte av. Motsatt har NTNU tunge forskningslaboratorier som UiT bør få tilgang til.

Samarbeider i polarnatta
En delegasjon fra NTNU besøkteTromsø og Sommarøy i begynnelsen av juni for å signere avtalen og diskutere innhold og videre samarbeid med ledelsen ved UiT samt å dele fusjonserfaringer. Fagmiljøer og -personer ved de to institusjonene samarbeider allerede godt i flere sammenhenger, ikke minst innen marinbiologi og undervannsteknologi, sensorsystemer og fjernmåling. Et godt eksempel er samarbeidet på Svalbard om utforskning av biologisk liv i havet i mørketiden, som blant annet har resultert i utstillingen ”Polarnatt”.
   NTNU har to sentre for fremragende forskning, AMOS og SAMCoT, som samarbeider med Tromsø-miljøer som CAGE og CIRFA. NTNU er også partner i ARCEx (nasjonalt senter for arktisk petroleumsforskning), der UiT er vertskap.
   – Vi er også sammen i den store nasjonale forskningssatsingen "Arven etter Nansen" og i flere store programmer og prosjekter innenfor biologi og økologi gjennom Norges forskningsråd, sier Husebekk.

Vil styrke Unis
Begge institusjonene har felles interesser i å videreutvikle Universitetssenteret på Svalbard og deres avdeling for arktisk teknologi. Spesielt når det gjelder rekruttering av norske studenter.
   – Arktisk forskning er et område der Norge hevder seg godt internasjonalt, i konkurranse med betydelige forskningsnasjoner som USA, Canada, Tyskland og Storbritannia. Skal vi fortsatt hevde oss, og styrke Norges posisjon, bør vi koordinere oss bedre og samarbeide nasjonalt. Vi må bygge "landslag", der det er mulig og hensiktsmessig, sier Bovim.
I forrige uke signerte UiT en avtale med Norsk Polarinstitutt, som også har et sterkt fokus på forskning i Arktis.
   – Tromsø er et knutepunkt for arktisk forskning, og det er viktig for oss å ha et samarbeid med andre institusjoner med et arktisk forskningsfokus. Vi har felles prosjekter knyttet til Polhavet og Barentshavet, sier Husebekk.

Kilde: NTNU