– Nesten ingen har digital kompetanse
Det hjelper ikke å kunne bruke en datamaskin, hvis du ikke vet hvordan du skal utnytte den nye teknologien.
– Med informasjonsteknologi kan vi forandre verden, men da må vi først lære oss å utnytte den. Det gjør vi ikke i tilstrekkelig grad i dag, sier professor Kai Olsen ved Høgskolen i Molde.
Han mener at selv om de aller fleste vet hvordan de kan bruke informasjonsteknologi (IT), forstår de ikke hvordan de kan utnytte den.
I boka How Information Technology Is Conquering the World: Workplace, Private Life, and Society forsøker han å se sammenhengen, både i bredde og utvikling, fra tidlig morgen fram til i dag.
– IT har erobret verden. IT influerer absolutt alt – jobb, fritid, hva det måtte være. Det er ikke et sted der IT ikke har stor betydning, sier professoren.
Kompetanse for dummies
Olsen er uenig i hvordan samfunnet definerer «digital kompetanse».
– Digital kompetanse blir definert som kunnskap til å bruke datamaskin, men det veldig mange gjør, er å bruke utsyr og programmer som er laget for dummies. Når du får til å bruke Word, Excel eller Facebook, gjør du akkurat som resten av verden.
– Når du kan noe som alle andre kan, har du ikke en kompetanse, sier Olsen.
Han mener digital kompetanse er å forstå hvordan du kan utnytte IT, at du blir en aktiv partner i stedet for bare å være en passiv medvirkende. Du har ikke kompetanse om du har en kunnskap alle har.
– Har ennå ikke sett effekten
– Det som er interessant, er jo at folk føler at innovasjonstakten har avtatt, jeg tror den fulle effekten av IT kommer nå framover, mener Olsen.
Olsen forteller at utviklingen til nå har skjedd gradvis, men det har skjedd en del revolusjonerende ting.
– Ta for eksempel e-post. E-post kom i 1969, men det er første de siste fem–seks årene at posten har merket sterk nedgang i bruken av brev. Så da har det tatt 35–40 år på å få effekten av en ganske enkel teknologi, sier Olsen.
Tidene har endret seg. Der bilmekanikeren tidligere skrudde på bilen for å finne ut hva som er galt, plugger de nå inn en PC og gjennomfører en diagnosen slik. Arkitektene tegner husene med datamaskin. Innenfor sykehusets fire vegger styres mye av IT.
– I de aller fleste yrker trenger du å kunne brukte IT. Og det går langt utover det å kunne bruke Facebook eller enkle tekstbehandlingsprogrammer.
– Vi må tenke nytt
Professoren sier det er først når samfunnet begynner å tenke nytt, at vi vil få den fulle effekten av IT.
I dag bruker vi IT på en altfor konservativ måte. Det holder ikke å gjøre de samme oppgavene med et nytt verktøy; vi må finne smartere måter å gjøre de på.
– Mange bedrifter kunne gjort det mye bedre med større forståelse for IT. Se på nettsidene til bankene. De er håpløse og primitive. Til og med nettbankene som stort sett virker som de skal tilby meg noe annet enn det Postbanken gjorde på 70-tallet.
– Det er ingen annen forskjell enn at de har flyttet fra papir til nettet. Med mer IT-kompetanse ville de innsett at her er det mye å hente. Vi baserer oss på gamle systemer og forsøker og IT-fisere disse, uten å tenke nytt, sier Olsen.
Han peker på at det for eksempel er blitt mye enklere å søke om boliglån. Bankene har laget verktøy som kjapt viser om du kan få lån med dem eller ikke.
– Dette viser litt av potensialet som er der, sier han.
Næringslivet slipper heller ikke unna:
– Jeg mener at mange bedrifter kunne gjort det mye bedre med tilgang til høy IT-kompetanse. Industrien har enormt potensial for å kunne utnytte IT, men da må de forstå hvordan de skal kunne utnytte mulighetene.
– Etter en uke i en hvilken som helst bedrift skal jeg klare å finne muligheter for store besparelser, sier professoren.
Historisk effektivisering
Historien viser at en kan tjene mye på å tenke nytt. Gutenberg revolusjonerte måten vi spredte informasjon gjennom boktrykkerkunsten. James Hargreaves' Spinning Jenny sørget for at vi kunne masseprodusere tekstiler.
– Men tekniske nyvinninger er ikke alltid velkomne. Den tidligere nevnte spinnemaskinen sørget for at mange mistet arbeidet sitt. Dette førte blant annet til at folk forsøkte å ødelegge maskinene.
Olsen mener at folk også frykter informasjonsteknologien fordi den er så sterk og kan gripe inn på så mange områder. Dette kan forhindre oss i å se på alle mulighetene vi kan bruke den på.
Kilde: Høgskoken i Molde