Mindre håp om dyp fjellvarme
Håpet om at Løvstakken skulle varme opp Bergen sentrum, ser ut til å briste. Resultatene fra prøveboringer viser at temperaturen i fjellet er lavere enn antatt. Store nedbørsmengder, bratte fjell og tidlig issmelting skal ha ført til avkjølingen.
Det har lenge vært et sterkt og begrunnet håp om å hente ut varme og energi fra radioaktiviteten nede i berggrunnen. Løvstakken er av granitt, og det er målt høye radioaktive verdier her. I 2013 skrev forskning.no en artikkel der forskerne forespeilet Løvstakken som Bergens fremtidige radiator. Men NGUs boringer og målinger viser noe annet.
Uventet lav temperatur
– Temperaturen i dypet var uventet lav, sier NGU-forsker Yuriy Maystrenko. Sammen med kollegene Odleiv Olesen og Harald Kristian Elvebakk har han i en ny publikasjon beskrevet og analysert forskjellene mellom forventet og faktisk temperatur i fjellet. Resultatene publiseres i det amerikanske tidsskriftet Geology.
– Etter våre beregninger av radioaktiviteten i fjellet hadde vi forventet å finne mye mer varme. Dette har vært et mysterium, sier Olesen.
I Stavanger ble det gjennomført lignende boringer etter varme, som kalles geotermisk energi, i fjellet. Med boreriggen Ullrigg har forskerne boret hele 1,6 kilometer ned i fjellet. Men resultatene viste det samme som i Bergen: Det er ikke tilstrekkelig geotermisk energi i fjellet til at det kan benyttes til å varme opp hus og heim i stor skala.
Ikke nok grader per kilometer
Ifølge forskerne bør det måles en økning på 30 grader per kilometer dybde i fjellet, før det er noen vits i å hente energien opp. Særlig med dagens energipriser. I Bergen ble temperaturøkningen målt til 16,5 grader per kilometer, i Stavanger var resultatet 13 grader.
– Men det kan godt hende vi finner et temperaturhopp lengre ned i fjellet under Fyllingsdalen, sier Maystrenko.
Skulle det være en slik temperaturøkning så langt ned i fjellet, vil det i dag være for kostbart å hente den ut. Dersom energiprisen øker, og miljøkravene endrer seg, er det likevel viktig å være klar over den geotermiske energien som en miljøvennlig varmekilde.
Vestlandsregnet kjøler ned
I tillegg til de to målingene på Sørvestlandet har NGU boret i Årvollsskogen i Moss. Her viser resultatene at fjellet holder bedre på varmen. Selv om temperaturen også her er for lav til at man akkurat nå kan gjøre nytte av energien, tyder resultatene på at fjellene har blitt mer avkjølt i vest enn i øst.
– Vi tror de store nedbørsmengdene på Vestlandet er med på å kjøle ned berggrunnen. Når regnet eller snøsmeltinga går ned i grunnen og inn i sprekkene i fjellet, blir det raskt avkjølt, forteller Maystrenko.
Tidligere ble grunnvannsavkjøling av berggrunn vurdert som lite aktuelt, geologene trodde grunnvannet rant ut i løsmassene oppå berget. Senere forskning har imidlertid vist at vannet tar seg inn i sprekkene i berget, og gir en til tider betydelig avkjølingseffekt.
– Samtidig er fjellene høyere og brattere i vest, slik at det kalde grunnvannet får et større trykk, renner hurtigere og avkjøler mer effektivt, sier Olesen.
– Det har nok også hatt en effekt at vestlandskysten har vært isfri i lengre perioder enn Østlandet under de siste istidene. Dermed forsvant mye av isolasjonen, og permafrosten har trengt dypere ned i grunnen og avkjølt berggrunnen, fortsetter Maystrenko.
De høyeste temperaturene i berggrunnen på fastlandet i Norge er målt på Østlandet (Asker, Hurdal og Hamar) der forskerne har observert temperaturøkninger på cirka 25 grader per kilometer.
I berggrunnen på Svalbard og ute på Haltenbanken er det derimot vesentlig varmere, og det er målt temperaturøkninger på mer enn 30 grader per kilometer.
Skepsis i Bergen
Professor i struktur- og reservoargeologi ved Universitetet i Bergen, Atle Rotevatn, har vært en av dem som har snakket høyt om energipotensialet i fjellet Løvstakken. Han synes NGUs resultater er interessante og kaster et nytt lys på samspillet mellom temperatur og grunnvannstrøm i undergrunnen.
– Likevel er vi noe skeptiske til deler av konklusjonene fordi arbeidet i stor grad baserer seg på modellering. De reelle temperaturobservasjoner er begrenset til én brønn boret til et svært beskjedent dyp; cirka 500 meter, sier Rotevatn.
Han mener det er svært vanskelig å bestemme temperaturutviklingen på større dyp basert på dette.
Enighet om for dyr fjellvarme
– Vi er helt enig i premisset om at klimatiske effekter som nedbør, i samspill med sprekkesystemer og grunnvannstrøm, avkjøler den øverste del av skorpen. Men nettopp derfor tror vi at man ikke nødvendigvis «ser» effekten av den radioaktive varmeproduksjonen på det grunne dypet som brønnen i Fyllingsdalen er boret til. Vi mener derfor at studien ikke gir grunnlag for å fastslå at man har lave temperaturer i Løvstakkenkomplekset, legger han til.
Han er enig i at fjellvarme i dag ikke vil kunne konkurrere prismessig med billigere og lettere tilgjengelig vannkraft.
– Det som imidlertid vil være en visjon for et norsk geotermisk anlegg, er at det kan fungere som et naturlig laboratorium for dyp geotermi, og for kompetanseoverføring fra oljeindustrien til geotermisk energiutvinning, sier professoren.
Kilde: Norges geologiske undersøkelse
