Materialgjenvinningsgraden vil gå ned

Kinas importrestriksjoner har rystet en hel plastverden og resultert i utfordrende avsetning til materialgjenvinning. Inntil vi ser en bedring i markedet, forventer Grønt Punkt Norge en lavere materialgjenvinningsgrad i 2018 for norsk plastemballasje enn i 2017.
   – Selv om vi forventer en bedring over tid er vi nå avhengig av å hindre at kildesortering og innsamling stopper opp. I verste fall må enkelte innsamlede plasttyper sendes til energiutnyttelse, noe som aldri har vært nødvendig tidligere, sier leder for innsamling og gjenvinning i Grønt Punkt Norge, Svein Erik Rødvik.
Grønt Punkt Norge forventer imidlertid en svak bedring av markedet mot slutten av 2019 og at strømmene til materialgjenvinning da vil være økende.

Internasjonalt marked påvirket av Kina
Prisene i det internasjonale plastmarkedet påvirkes av de globale svingningene i råvaremarkedene. Norge er helt avhengig av utviklingen i tilbud og etterspørsel i Europa, Østen og USA og det er mange forhold som påvirker markedet: prisen på olje og jomfruelig råstoff, produksjonskostnader, valutakurser, sesongsvingninger og ikke minst kvalitet og mengde på råvaren.
   – I et ordinært marked er det naturlig at prisene på verdensmarkedet varierer og norske aktører vil også utsettes for disse svingningene, sier Svein Erik Rødvik.
Det som imidlertid har ført til tidenes mest krevende marked er innføringen av «The National Sword Program» i Kina i årsskiftet 2017/2018. Programmet har ført til strenge krav til renhet for plast og blandet papir (maksimalt 0,5 % forurensing). Noe som i praksis har medført stopp i eksport av plast til landet.
   Kina importerte før dette omtrent 50 prosent av verdens volum av innsamlet og utsorterte plastkvaliteter. Noe som tilsvarer over sju millioner tonn plastavfall, hvor 2,3 millioner tonn kom fra Europa.
   Selv om Norge bare har eksportert marginale mengder næringsplast til Kina, har programmet ført til at det globale plastmarkedet nesten har kollapset. Det øvrige verdensmarkedet har ikke nok kapasitet til å materialgjenvinne de sju millionene Kina tidligere har tatt i mot.
   – Det betyr at materialgjenvinnere kan velge «fra øverste hylle» og bare ta i mot de beste kvaliteter, noe som har ført til historisk lave priser, sier avdelingslederen.
Etter Kina sine restriksjoner har andre asiatiske land som Vietnam, Malaysia, Indonesia, Thailand og India tatt i mot noe plast, men nå varsler myndighetene i disse landene om importrestriksjoner tilsvarende Kinas.

Positivt på lengre sikt
Selv om situasjonen nå er vanskelig og krevende vil det på lengre sikt tvinge frem økt sorterings- og gjenvinningskapasitet i Europa, noe som er positivt. EUs sirkulære økonomi vil legge ytterligere press på teknologisk utvikling, innovasjon og nye prosjekter, særlig med tanke på plastemballasje fra husholdninger.
EU har signalisert at de vil stille krav til produsenter og bedrifter om økt bruk av resirkulerte råvarer i deres produkter og emballasje. Dette er også noe Grønt Punkt Norge er opptatt av og veileder og hjelper medlemmene gjennom “Design for gjenvinning” og prosjektet “Plastløftet”. Ved å påvirke og motivere medlemmer til å bruke resirkulerte råvarer i sin produksjon kan Grønt Punkt øke etterspørsel og bidra til å bedre markedet, men det vil ta noe tid før det oppnås en reell effekt.

Økonomisk støtte til motivasjon
Grønt Punkt Norge har det siste året tatt ulike grep for å sikre den fungerende returordning i det vanskelige markedet. For innsamlere i det private næringslivet som selger de ulike plast-typene direkte til materialgjenvinnere i et globalt marked har det vært økonomisk vanskelig det siste året. For returordningene er det imidlertid kritisk at kildesortering og innsamling ikke stopper opp. Derfor er det gitt ekstra økonomisk støtte for å motivere til innsamling og avsetning til materialgjenvinning i et marked med stadig lavere priser. I tillegg har vi også hjulpet innsamlere med å finne steder som fortsatt tar i mot plastemballasje.
Utfordringen nå og slik det ser ut i nær fremtid, er at etterspørselen på enkelte plasttyper kan stoppe helt opp. Det gjelder spesielt landbruksplast, farget folie og PP-sekker.
   For plastemballasje fra husholdninger er det fortsatt avsetning på det europeiske markedet, og derfor er det ekstra viktig at norske forbrukere fortsetter å kildesortere.