Mange flere vil restaurere
Antall søknader til Kulturminnefondet økte med 37 prosent fra i fjor til i år.
Flyet De Havilland Tiger Moth DH-82 ble produsert ved flyfabrikken på Kjeller på 30-tallet. Eierne søker nå Kulturminnefondet om støtte til restaurering. (Foto: Fra søknad/Privat)
Kulturminnefondet gir støtte til private som vil restaurere. Søknadsfristen er 1. november hvert år. Det har vært økende interesse for støtten Kulturminnefondet deler ut de siste årene, men i år er det ekstra mange søkere.
– Vi har talt opp 1236 søknader i år, mot 902 i fjor, sier direktør Simen Bjørgen i Kulturminnefondet.
Til sammen er det søkt om støtte tilsvarende 332 millioner kroner, over 100 millioner mer enn i fjor.
– Interessen for å ta vare på fortiden har vært stor lenge. Samtidig er støtteordningen fra Kulturminnefondet blitt stadig bedre kjent, sier Bjørgen.
Kutt i budsjettet
Langt fra alle får støtte. Potten Kulturminnefondet har å dele ut er på 90 millioner kroner.
– Støtten vi gir, har ofte vist seg å være avgjørende for om eiere av private kulturminner går i gang med oppussing. Alternativet er ofte at kulturminnene rives eller forfaller til de forsvinner av seg selv, sier Bjørgen.
Støtten fra Kulturminnefondet utgjør i gjennomsnitt bare en tredjedel av innsatsen som legges ned i et restaureringsprosjekt. Den andre tredjedelen kommer fra dugnadsinnsats, den tredje fra private givere og annen støtte.
I år er potten til Kulturminnefondet redusert i regjeringens forslag til statsbudsjett.
– Det er de private eierne av kulturminner som får merke konsekvensen av et kutt siden færre prosjekter da får støtte. I fjor fikk vi ti millioner ekstra etter forhandlinger på Stortinget. Bare det tillegget alene resulterte i en forsterket innsats fra private eiere verdt 28 millioner kroner, sier Bjørgen.
Ikke fornybart
Et kulturminne er alle fysiske spor som sier noe om hvordan folk levde før i tiden. Det kan være hus, låver, stabbur og naust, men også fartøyer, gravhauger, stier, historiske anlegg og mye annet.
Felles for dem er at de er i privat eie. Siden svært få har råd til å pusse opp en gammel bygning for å ha den stående ubrukt, har prosjektene som Kulturminnefondet støtter alltid en plan om bruk. For eksempel har mange overnattingsbedrifter oppdaget potensialet i å la folk bo i historiske bygninger og miljøer.
På 1990-tallet ble det anslått at det fantes rundt 500 000 kulturminner i Norge. Siden har en god del av dem forsvunnet fordi eierne ikke har kunnet holde dem ved like.
– Vi må ta vare på våre kulturminner nå, og det koster egentlig lite å bevare dem. Hvis vi ikke gjør det, er det snart for sent. Dette er ikke fornybare ressurser, sier Simen Bjørgen i Kulturminnefondet.
Kilde: Newswire
