Lavtemperaturasfalt? Ja, takk!
FAGARTIKKEL: I asfaltbransjen finner vi en del skepsis til lavtemperaturasfalt (LTA). Det mener jeg er ubegrunnet skepsis. Mye har skjedd med lavtemperaturasfalten de siste årene. Tiden er inne for å øke ambisjonsnivået.
Lab-sjef NCC Industry
Lavtemperaturasfalt (LTA) har inntil noen år siden hovedsakelig vært en arbeidsmiljøsak. Asfaltarbeidere er hyppigere rammet av Kols. For hver 12,5 grader reduksjon halveres mengden asfaltrøyk. LTA er derfor bra for arbeidsmiljø. I tillegg bidrar LTA til mindre energiforbruk og dermed lavere CO2-utslipp. Rund 75 prosent av all asfalt NCC legger i Oslo-området er LTA og våre asfaltarbeidere foretrekker å bruke LTA. Så dette skal være mulig å få til i resten av landet og hele bransjen.
Jeg vil starte med og gå tilbake i tid til 2011, når bransjen gjorde et omfattende forsøk hvor hovedfokus var arbeidsmiljø og kvalitet på asfalten. En rekke instanser og virksomheter deltok: FAV, NHO, STAMI, Statens vegvesen, Veitekniskinstitutt og 5 entreprenører, deriblant NCC. Konklusjonen fra sluttrapporten, som kom ut i 2018, er at legging av LTA med maskin gir asfaltdekker med omtrent samme kvalitet og levetid som for ordinær varmblandet asfalt. Håndlegging oppfattes å gi tyngre masse å jobbe med, på tross av at forsøket ikke viser noen økt belastning.
Statens vegvesen innførte bonus for lavtemperaturasfalt i perioden 2013-2015. Her hadde vi maksgrenser for LTA, som vi måtte dokumentere i asfaltfabrikkene. Bonusordningen var et veldig bra tiltak, men grensene var muligens for lave?
Men mye har skjedd siden 2015. Vi har fått minimum utleggertemperaturer inn i Håndbok N200 i stedet for maks temperaturer. Og vi har fått ny definisjon på LTA. LTA skal produseres ved minimum 20 grader lavere en ordinær asfalt. Det bidrar til at vi ikke har for kald asfaltmasse og kan justere oss litt inn etter årstid.
NCC har en patentert løsning for produksjon av LTA. Et viktig poeng i vår produksjonsmetode er å få ut all fukt i steinmaterialene og gjenbruken før vi tilsetter bitumen. Dersom bitumen tilsettes fuktige steinmasser, vil vannet bli bundet inn i asfalten og sluttproduktet blir svampete eller seigt. Noen kaller det for død masse. Når vi da rører i asfalten, vil vannet stjele varme fra asfaltmassen og føre til at temperaturen i asfalten synker mye raskere. Dette unngås ved å ha tørt tilslag og gjenbruksasfalt før man tilsetter bindemiddel.
Det har de siste årene blitt gjort en god del i asfaltbransjen for å få mindre fukt i massene. Vi har investert i flere telt til null-fraksjonene og gjenbruksasfalt. Vi benytter såkalte gjenbruksringer og noen fabrikker benytter parallell trommel, for å tørke gjenbruken som tilsettes. Det har også blitt gjort oppgraderinger i miksene på fabrikkene for å få ut fukt av massene.
Hvis du fikk et dårlig lass med LTA en gang for noen år siden så er det en god sjanse for at den var fuktskadet. Men verden har gått videre og utviklet seg siden den gangen. Vi ser at vi har en utfordring med håndleggermassene. Ofte er det hentekunder. De vil som regel ikke ha LTA masser. Spørsmålet er om det er fordommer eller at de virkelig er vanskeligere å legge LTA for hånd? Jeg tror vi må jobbe videre med å løse dette.
I tillegg til mindre asfaltrøyk, som asfaltarbeidere kan utsettes for, gir LTA andre fordeler. Mindre energiforbruk gir lavere klimagassutslipp. LTA gir også mindre herding/oksidering av Bitumen og det kan være gunstig for dekkets levetid. Det bevarer Polymer modifiserte bindemidler sine egenskaper bedre og mulighet for lenger transportavstand på grunn av langsommere avkjøling.
Utslipp av klimagasser blir stadig viktigere og vi i NCC har jobbet systematisk med dette over en lang rekke år. Ved å redusere fyring av LPG (petroleumsgass) med 20 prosent, noe som kan oppnås ved bruk av LTA, får du en reduksjon på 4,6 kg CO2 per tonn asfalt. Men vi får ikke laget en EPD, som er forkortelsen til Environmental Product Declaration (miljødeklarasjon) kun til forbruket av LTA masser, siden det ikke finnes noen nøyaktige måter å måle forbruket på i fabrikken. Vi bruker derfor gjennomsnittsforbruk i en periode og deler på antall tonn for å få forbrukstall til A3 (produksjonsfasen i EPDen). Høy LTA-produksjon gir lavere gjennomsnittsforbruk ved asfaltfabrikken og EPDen blir lavere. Men på grunn av aminkrav til LTA så ser EPDen til LTA egentlig litt verre ut selv om at gevinsten på redusert fyring er mye større.
Når det gjelder mengde av Amin i lavtemperaturasfalten, så varierer det i konkurransegrunnlagene. 0,5% Amin og 0,4 – 0,6% Amin. Jeg lurer litt på hvor disse kravene kommer fra? Dette varierer jo i fra hvilken teknikk som brukes til å senke temperaturen. Bruker man Amin-produkter til å senke temperaturen så må opp i de mengdene for å kunne senke temperaturen. Brukes skumming, er det så lite mengde med vann som tilføres, så er det nødvendig med så mye Amin.
Les hele artikkelen her.