Lavprofil trekonstruksjon under et buet grønt tak
Hurlingham Club Racquet Centre fikk en lett takstruktur med Kerto LVL-elementer.
Hurlingham Club er en grønn oase av tradisjoner, kjent over hele verden som en de største private klubbene. The Racquet Centre, designet av David Morley Architects, har en senket, lavprofilform og et buet grønt sedumtak for å minimere bygningens miljømessige innvirkning. Det innvendige rommet med en åpen plan for innendørs racquet-baner krevde at de opphengte bjelkene har stor avstand.
Hurlingham-prosjektet omfattet konstruksjonen av et sportskompleks inkludert fire innendørs tennisbaner og fire squashbaner. Hallen er 35 meter bred og 55 meter lang. Hovedspennet består av opphengte stålbjelker. For å gi plass til banene og redusere kostnaden til disse komplekse bjelkene er de plassert med avstander på 12,9 meter. For å fylle disse åpningene, ville arkitekten se tre.
Holder de lange spennene til en buestrengbjelke i stål
Arkitekt- og sjefsingeniørkontoret Price & Myers søkte etter en effektiv, lett løsning for det brede spennet. Man fant at tradisjonelt laminert trevirke kombinert med et solid trepanel øverst fikk en høyde på 1200 millimeter for bjelkene, noe som var alt for høyt.
Ingeniørene ved Price & Myers sammen med Metsä Wood så på en design med en lavere konstruksjon for taket, men som fortsatt ville ta opp de store spennene og det tunge, grønne taket. Etter en felles designanstrengelse ble de enige om et takdesign med Kerto-Ripa-elementer. Disse elementene er laget av Kerto LVL ved hjelp av strukturell liming. Med alle andre materialer måtte bjelkene blitt plassert med mindre avstand.
Kerto-Ripa-elementene gir den hvelvede takkonstruksjonen en lengde på 12,9 meter, en total høyde på 645 millimeter og en maksimumsbredde på 1200 millimeter. For å håndtere kurven til strukturen ble det bestemt å bruke fire forskjellige bredder: 550 millimeter, 600 millimeter, 700 millimeter og 1200 millimeter, totalt 140 prefabrikerte Kerto-Ripa-elementer. Takelementene monteres i flukt med de hvelvede buestrengbjelkene i stål. For å få stålelementene med samme dybde som Kerto-Ripa elementene var stålprodusenten dypt involvert.
Nært samarbeid og BIM-teknologi
Med takets bue måtte man ta hensyn til støttene og installasjonsprosessen på designstadiet, slik at man unngikk problemer ved oppsetting av taket.
I det første møtet til designteamet med kontraktøren, arkitekten, ingeniørene og stålprodusentene ble det klart at den komplekse formen og de lange spennene til taket ville kreve nært samarbeid mellom alle medlemmene i teamet.
Dybden til Kerto-Ripa-elementene bestemte dybden til de krumme stålelementene, da stålet måtte være i flukt med elementene for å holde den grønne takstrukturen over.
Koblingsdetaljen mellom Kerto-Ripa og stålelementet måtte derfor konstrueres svært grundig. Prosjektteamet brukte BIM-teknologi for å sikre at stålet og treelementene passet sammen som hånd i hanske.
BIM-modellene som stålprodusenten og Metsä Wood utvekslet, gjorde også at alle koblingene i stålet var synlig, slik at panelene kunne tilpasses for å tillate installasjon og tilkobling uten problemer på byggeplassen.