Lanserer sjekkliste for klimatilpasning av bygg

Klæbu og Trondheim kommune (som slås sammen fra 2020) ønsket at det nye helse- og velferdssenteret i Klæbu skulle klimatilpasses, men visste ikke helt hvordan de skulle gå fram. Sammen med forskningssenteret Klima 2050 ble de enige om å utvikle et verktøy for å sikre at klimatilpasning blir ivaretatt i hele byggeprosessen.
   – I planleggingen og utarbeiding av forprosjektet hadde vi stort fokus på å gå igjennom mulige løsninger for et klimatilpasset byggeprosjekt. Det har vært et spennende og lærerikt samarbeid, sier Anne Grete Valstad, kommunens prosjektleder for Klæbu helse- og velferdssenter.

Kort, lett og oversiktlig
Klima 2050 ga nylig ut rapporten Klimatilpasset bygning. Anvisning for anskaffelse i plan- og byggeprosessen, som presenterer verktøyet; en sjekkliste på 21 punkter med oversikt over hva man bør være oppmerksom på i de ulike fasene for å bygge en klimatilpasset bygning.
   – En klimatilpasset bygning blir planlagt, prosjektert og utført for å motstå ulike typer av ytre klimapåkjenning – fra nedbør til snølast, vind, solstråling, temperatur og flomvann – gjennom hele sin tiltenkte levetid, forklarer seniorforsker Edvard Sivertsen ved SINTEF Byggforsk.
   Sjekklista er utviklet sammen med brukerne, da det har vært et poeng at den skal være så brukervennlig som mulig.
   – Vi snakket om at den måtte være kortfattet og oversiktlig slik at den blir lett å ta i bruk. Den skal ikke kreve så mye å sette seg inn i, sier Valstad.

Innvendig hage håndterer vann
Det må tas gjennomtenkte valg gjennom hele byggeprosessen for at et byggeprosjekt skal bli klimatilpasset. Sjekklisten er inndelt i ulike faser: Den starter med reguleringsplan, går gjennom idé- og skissefase, forprosjekt, detaljprosjektering, byggefase og til slutt bruksfasen når bygget står ferdig.
For det nye helse- og velferdssenteret i Klæbu har man konsentrert seg spesielt om håndtering av overvann. Det er valgt å bygge huset rundt en innvendig hage, der regnbed skal minske mengden overvann som belaster avløpsnettet.

Anbefaler andre kommuner å bruke sjekklista
Valstad mener sjekklista vil være til svært god nytte i framtidige byggeprosjekt. Hennes erfaring er at selv om det finnes flere veiledere og en del informasjon, er det ikke enkelt å få oversikt. Derfor setter hun stor pris på at sjekklista henviser til hvor man kan finne mer informasjon og hvilke veiledere som kan brukes i hver enkelt del av byggeprosessen.
   – Jeg anbefaler andre kommuner at de bruker sjekklista. Den er et godt og nyttig verktøy når man skal innarbeide klimatiltak i byggeprosjekter, sier Valstad.