Landvind er politikk

Av: Stein Lier-Hansen, adm. direktør Norsk Industri

Norge er en energi-stormakt. Vi har olje og gass og produserer elektrisk kraft fra ulike kilder.
   Jeg mener at der konsesjon er gitt og investorene har brukt store summer, må utbygging fullføres i henhold til lovlig fattede vedtak. Men folkelig motstand og politisk nyorientering i flere partier vil mest sannsynlig begrense utbyggingen av vindkraft på land. Jeg registrerer at flere partier er på glid i denne saken.
NTNU har pekt på at en systematisk oppgradering av norsk vannkraft kan gi like mye strøm som all planlagt vindkraft fra land. Det snakkes om opptil 30 TWh regulerbar kraft, ferdig koblet til dagens linjenett.

Høye kostnader
En slik utbygging vil også kreve inngrep, men langt mer skånsomt enn ved vindkraftutbygging. Det som NTNU-forskerne ikke svarer på, er hvilke prosjekter som er økonomisk lønnsomme. For å realisere «lavt hengende frukter», må det skapes bedre incentiver for opprusting av våre vannkraftanlegg, som jo ofte omtales som vårt arvesølv. Helt konkret betyr det endringer i skatteregimet for vannkraft, noe som et ekspertutvalg nå ser på.
   Havvind, basert på flytende vindmøller, bør bli et nytt satsingsområde for energi- og industrinasjonen Norge.
   Som kjent har vi unik kompetanse på avanserte operasjoner til havs, og både Equinor og Aker BP har flytende møller klar til bruk. Her må vi som nasjon kjenne vår besøkstid og så raskt som mulig få demonstrert unik norsk teknologi på egen sokkel.
   Dette vil legge til rette for nok et eksporteventyr, basert på teknologi verden trenger, utviklet av vår egen olje- og gass industri.

Mer energi
Sagt på en enkel måte: Hvis vi kan vise verden at norsk, nyutviklet teknologi tar havvinden inn i neste effektivitets-fase, ja, så har vi skaffet oss et globalt marked for salg av ny, norsk teknologi. Det er ikke bare i Norge det blåser og verden trenger mer energi.
   Norsk kraft eksporteres i dag via diverse kabler. De samme kablene kan importere kraft til Norge, hvis det skulle trenges. Mitt fremste anliggende er at norsk prosessindustri må være sikret langsiktig, fornuftig priset kraft. Det er i denne kjensgjerning vårt konkurransefortrinn ligger.
   Ytterligere kabling må følgelig ikke finne sted før vi har evaluert virkningene av det som er vedtatt og skal bygges.

Stor eksportverdi
Selv om det er penger å tjene på å eksportere kraft, blir det for småpenger å regne sammenlignet med eksportverdien av produkter som er foredlet av ren og fornybar norsk vannkraft.
   Det blir dermed irrelevant om kraftselskapene tjener noen få milliarder på salg av «opprinnelsesgarantier», et produkt som forøvrig er et rent falsum.

Trå varsomt
Gitt det stemningsskifte som nå er tydelig, både blant folk flest og i det politiske Norge, er mitt tips at den tiltenkte utbyggingen vil bli vesentlig mindre enn det de største vindkraftoptimistene ser for seg.
   En mer edruelig tilnærming til vindkraftutbygging, koblet med en anerkjennelse av at uberørt natur har stor og økende verdi i et stadig mer urbanisert Norge, vil – slik jeg ser det – få politikerne til å trå varsomt.
Det er kommunevalg i høst og stortingsvalg om to år. Landvind er blitt en het, politisk potet!