Kystverket vil øke satsingen på satellittbasert sjøovervåkning
Til enhver tid seiler det rundt 1000 fartøy langs norskekysten og i norske havområder. Noe av denne trafikken representerer en sikkerhetsrisiko. For å forhindre ulykker som kan resultere i tap av liv eller miljøskade, overvåker Kystverket risikotrafikk i norske farvann.
Her brukes det satellitt-teknologi. Nå har disse satellittene passert sin planlagte levetid. Det haster med å fornye dem.
Hvorfor trafikkovervåkning?
Større og mindre fartøy frakter passasjerer og gods fra havn til havn nasjonalt og internasjonalt. Noen seiler i indre farvann, andre langs seilingsruter som går fra 20 til over 100 km fra kysten vår. I enkelte farvann representerer skipstrafikken en så høy risiko at området overvåkes fra Kystverkets sjøtrafikksentraler. Sentralene organiserer skipstrafikk, assisterer fartøy med navigering og varsler om farer for å forhindre at skipsulykker inntreffer.
Satellittovervåkning styrker sjøsikkerheten
Nært kysten overvåkes skipstrafikk ved hjelp av landbaserte sensorer som radarer og AIS basestasjoner. Landbaserte sensorer har ikke dekning til å overvåke skip som ferdes langs seilingsrutene lengre ut fra norskekysten. For å overvåke skipstrafikken lengre ut fra kysten og i norske havområder, etablerte Kystverket i 2010 overvåking ved på bruk av AIS-satellitter. Disse overvåkingssatellittene er planlagt, satt i bane og driftet i samarbeid med Norsk Romsenter og Forsvarets Forskningsinstitutt.
– I havområdene utenfor norskekysten seiler det store fartøy; mange med farlig eller forurensende last ombord. Overvåking av disse fartøyene er en viktig forutsetning for at vi tidlig skal kunne identifisere avvik og tidsnok iverksette tiltak for å avverge ulykker. Da er vi helt avhengig av satellittene våre, kommenterer sjøsikkerhetsdirektør i Kystverket, Arve Dimmen.
Stor samfunnsnytte
I dag har Norge, ved Kystverket, fire små satellitter i såkalt lavpolar bane rundt jorda. Det vil si at de har god dekning i nordområdene der det er store havområder som må overvåkes, få steder å plassere bakkebasert utstyr og der beredskapen for redning og berging ikke er så god som langs norskekysten. I dag benyttes AIS-data fra Kystverket også av en rekke andre statlige etater med operativt ansvar i kyst- og havområdene. For eksempel brukes AIS-data av hovedredningssentralene og redningstjenesten samt til overvåking av fiskeriaktivitet. Vi deler satellittinformasjon med blant annet Forsvaret, Fiskeridirektoratet, Tollvesenet, Sjøfartsdirektoratet og Politiet.
Leverer på overtid
Små satellitter, som de norske AIS-satellittene, har begrenset levetid. Den eldste AIS-satellitten hadde en forventet levetid på tre år. Den fungerer fortsatt - ti år etter at den ble skutt opp. Men som alle de norske AIS-satellittene, leverer den nå på overtid. Det haster derfor med å sette i drift nye satellitter slik at Norge kan opprettholde en forsvarlig trafikkovervåking av havområdene våre. Nye satellitter er planlagt. Den første vil trolig skytes opp i januar 2021.
Øyeblikksbilde hver halvtime
– Med dagens fire satellitter får vi et oppdatert bilde av våre havområder omtrent en gang hver halvtime. Dette er en frekvens vi ønsker å forbedre. Med hyppigere dekning vil vi raskere kunne oppdage avvik og slik kunne iverksette tiltak tidsnok til å avverge ulykker. Hyppigere tilgang på satellittdata vil også ha stor gevinst for alle de etatene Kystverket deler informasjonen med, forteller Dimmen.
