Krav til energifleksible varmesystemer i TEK17-bygninger øker CO2-avtrykket
Direkte elektriske varmesystemer er det rette valget når det gjelder energi til nye bygninger oppført etter TEK17 der det er krav om utstrakt bruk av passive tiltak som god isolering og lavt lekkasjetall.
Det blir også mer vanlig å velge såkalte nullenergi (ZEB-O) eller nesten nullenergi (nZEB) bygninger der energibehovet til oppvarming er redusert til et minimum.
Det optimale valget for TEK17-bygninger
Direkte elektriske varmesystemer er det rette valget når det gjelder energi til nye bygninger oppført etter TEK17, der det er krav om utstrakt bruk av passive tiltak som god isolering og lavt lekkasjetall. Det blir også mer vanlig å velge såkalte nullenergi (ZEB-O) eller nesten nullenergi (nZEB) bygninger der energibehovet til oppvarming er redusert til et minimum.
TEK17s energikrav og konsekvenser for varmesystemer
Energikapittelet i TEK17 sier at bygninger skal prosjekteres og utføres slik at det tilrettelegges for forsvarlig energibruk. Videre at energikravene gjelder for bygningens oppvarmede bruksareal (BRA).
Bygning med over 1.000 m² oppvarmet BRA skal ha energifleksible varmesystemer som dekker minimum 60 prosent av normert netto varmebehov, og være tilrettelagt for bruk av lavtemperatur varmeløsninger. Dette betyr i praksis at enten må dette varmebehovet dekkes av vannbåren varme eller av luftbehandlingsanlegget.
Vannbåren varme vs. direkte elektrisk oppvarming: En miljøvurdering
For å oppnå et godt inneklima i alle rom kan en for de fleste bygninger ikke basere seg på oppvarming ved hjelp av luftbehandlingsanlegget. En velger derfor, på grunn av kravene i TEK17, en vannbåren løsning til oppvarming.
Min påstand er at vannbårne varmeanlegg, med eller uten varmepumpe, i de fleste tilfellene øker miljøbelastningen og dermed CO2-avtrykket i forhold til direkte elektriske anlegg. Grunnen til dette er lite energibehov til oppvarming, og at en direkte elektrisk løsning bruker samme installasjon til oppvarming som til belysning og annet teknisk utstyr.
En vannbåren løsning har høyere materialbruk og energibruk til drift av pumper, som gjør at selv ikke energien fra en varmepumpe klarer å gi en positiv LCA- og LCC-analyse i forhold til et direkte elektrisk anlegg.
Analyser av energibehov i TEK17-bygninger
Som et eksempel kan netto energibehov til en TEK17-bygning se slik ut:
- 1a Beregnet energibehov romoppvarming: 13
- 1b Beregnet energibehov ventilasjonsvarme (varmebatterier): 11
- 2 Beregnet energibehov varmtvann (tappevann): 10
- 3a Beregnet energibehov vifter: 11
- 3b Beregnet energibehov pumper: 5
- 4 Beregnet energibehov belysning: 22
- 5 Beregnet energibehov teknisk utstyr: 13
- 6a Beregnet energibehov romkjøling: 0
- 6b Beregnet energibehov ventilasjonskjøling (kjølebatterier): 5
- Totalt beregnet energibehov: 90 kWh/m²
Energibehovet til romoppvarming og ventilasjonsvarme vil variere mellom 25–30 prosent av det totale netto energibehovet, avhengig av bygningskategori, og tar vi med energibehovet til varmtvann, vil det ligge mellom 35–40 prosent av det totale behovet.
Rangering av energiløsninger basert på LCA- og LCC-analyser
En LCA- og også en LCC-analyse vil derfor med stor sannsynlighet rangere energiløsningen til romoppvarming, ventilasjonsvarme og varmtvann på denne måten:
- Direkte elektrisitet (strømnettet og luft-luft varmepumpe)
- Direkte elektrisitet (strømnettet og solcelleanlegg)
- Direkte elektrisitet (strømnettet)
- Vannbåren varme (elektrokjel)
- Vannbåren varme (luft-vann varmepumpe til grunnlast, elektrokjel til spisslast og reserve)
- Vannbåren varme (vann-vann varmepumpe til grunnlast, elektrokjel til spisslast og reserve)
Rangeringen vil variere noe avhengig av geografisk beliggenhet og bygningskategori, men vil uansett favorisere en direkte elektrisk løsning i forhold til en vannbåren.
Les hele artikkelen her:
