– Klimaendringer tvinger oss til å bygge annerledes

Bildet: Overvann i Holbergs gate i Oslo Foto Ilja Hendel

Overvann er vannet som flyter rundt oppå asfalten foran huset, før det oversvømmer kjelleren din, eller lager store dammer og uframkommelige veier. Noen ganger renner vannet så raskt og i så store mengder at det også ødelegger bygninger og infrastruktur. I tillegg til faren for liv og helse, innebærer dette enorme kostnader for samfunnet.

Fra nyttår gjelder nye regler for håndtering av overvann. Disse reglene vil få stor betydning for hvordan vi tenker om omgivelsene våre, alt fra den enkelte tomta der huset ditt står, til offentlig infrastruktur og bysentre.

I Direktoratet for byggkvalitet (DiBK) jobber vi med det byggtekniske regelverket. Allerede høsten 2022 vedtok Stortinget endringer i plan- og bygningsloven om håndtering av overvann. Etter det har vi bistått Kommunal- og distriktsdepartementet i deres forskriftsarbeid om overvannshåndtering, både når det gjelder byggesaksforskriften og byggteknisk forskrift.

Selv om reglene gjelder for hele landet, vil kunnskap om lokale forhold være helt avgjørende. De nye kravene om håndtering av overvann gjelder bare hvis kommunene ikke har vedtatt egne krav i sine arealplaner. Kommunenes egne bestemmelser kan være strengere eller mer lempelige enn i forskriften.

De nye reglene gjelder ikke bare for nye byggetiltak. Kommunene får også mulighet til å pålegge utbedringer på eiendommer som allerede er bygget, også privateide eneboliger. Det vil trolig ikke skje ofte, men det at kommunene har mulighet til å be om utbedringer etter nytt regelverk – selv om boligen var godkjent etter gjeldende regler da den ble bygget, sier noe om alvoret i situasjonen.

Etter de nye reglene skal løsningene for å håndtere overvann kunne stå imot «nedbør med klimajustert 100-års gjentaksintervall». Kort sagt er 100-årsnedbør den kraftigste nedbøren man regner med kommer i løpet av 100 år. Når noe er klimajustert, innebærer det at vi skal ta hensyn til forventet fremtidig klima. På den måten sikrer vi at byggetiltakene som prosjekteres og utføres, også vil tåle fremtidige klimaendringer.

Vannets veier er heldigvis ikke uransakelige. Det strømmer i den eller de retningene hvor det møter minst motstand. Regelverket sier at vi skal håndtere overvannet etter en strategi i tre ledd. Disse har en prioritert rekkefølge.

Aller først infiltrasjon. Det beste er om mest mulig av vannet som kommer, infiltreres i grunnen før det renner ned i egen kjeller, videre til nabotomta eller ut på veibanen like ved. Det er i denne første fasen at vi alle, både privatpersoner og kommuner, kan ta enkle grep som vil ha stor effekt. Foran huset kan du bytte ut asfalten med grus, plen eller andre drenerende dekker som slipper vannet igjennom. Flere steder lages det også regnbed på offentlige plasser.

Deretter kommer vi til det vi kaller fordrøyning. Overskuddsvann som ikke kan infiltreres på den enkelte eiendommen eller plassen, ledes til anlegg for fordrøyning, for eksempel et åpent vannmagasin.

Når vannmengdene er så store at verken infiltrasjon eller fordrøyning tar unna alt, kommer vi til avledning. For slike ekstremtilfeller må vannet avledes via åpne vannveier eller planlagte flomveier, til steder som tåler store vannmengder, som sjø eller vassdrag. Dette vil i de fleste tilfeller være en oppgave for kommunen, men private eiere må sørge for å lede vannet bort til kommunens anlegg på en sikker måte.

Et budskap om fremtidens ødelagte hus og veier, er kanskje ikke den hyggeligste lesningen når vi går inn i et nytt år. Samtidig er vi svært heldige i Norge, sammenliknet med mange andre land. Vi har både kunnskap og mulighet til å ta grep og forhindre mange av konsekvensene klimaendringene bringer med seg. Det er en viktig tanke å ta med seg inn i det nye året.

Av Per-Arne Horne, direktør i Direktoratet for byggkvalitet