Kan norsk oppfinnelse revolusjonere kunstig intelligens?
Kunstig intelligens er en klimaversting, diskriminerer og er vanskelig å tolke. En metode som er inspirert av de gamle grekerne kan være løsningen.
– Det er flere utfordringer med dagens kunstige intelligens. Det ene er at de er uforståelige for de har blitt så komplekse, sier professor ved Universitetet i Agder Ole-Christoffer Granmo til forskning.no.
ChatGPT og de fleste andre kunstige intelligensene som har tatt verden med storm, bruker nemlig den samme metoden. Maskinlæring i form av store nevrale nettverk.
Hvordan disse kommer frem til et svar er nesten umulig for et menneske å forstå.
– Det ligger skjult langt inni modellen og spredt i tusenvis av bitte små puslespillbiter, forteller Granmo.
Han fant opp et alternativ i 2018. Nå har forskere rundt om i verden slengt seg på.
Har lagd Tsetlin-databrikke
Oppfinnelsen heter Tsetlin-maskinen.
Om den holder det den lover, vil den være raskere, kreve mindre datakraft og være mer skånsom mot klima og miljø enn dagens kunstige intelligens.
Granmo samarbeider med forskere fra blant annet USA, Kina, India, Nederland og Norge om å teste og utvikle metoden.
Ved universitetet i Newcastle i England har forskere til og med utviklet en egen databrikke som er skreddersydd for den norske oppfinnelsen.
Lot seg inspirere av de gamle grekerne
Andre forskere tror vi kan løse problemene uten å bytte til en helt ny teknologi. Det kommer vi tilbake til.Men først skal vi prøve å forstå hvordan Tsetlin-maskinen virker.
Da må vi langt tilbake i tid. Helt tilbake til de gamle, greske filosofene.
En av disse var Chrysippus. Han viste at helt enkle ord kan brukes til å beskrive hvordan verden henger sammen. Ord somhvis, og, eller, fordi og ikke.
Ta setningen «hvis det er dag, er det lyst».
Får du nå vite at «det er dag», så er det logisk hva som følger.
Nemlig at «det er lyst».
Les hele artikkelen her.
