Jacob-prisen 2016 til omprogrammeringspionerene

Algoritmen GRBL brukes i dag på hundretusenvis av maskiner verden over og er et treffende eksempel på Benglers virksomhet i skjæringspunktet mellom teknologi, design og kultur.
   Selskapet er blant de fremste i verden på det de gjør, noe verdens mest anerkjente teknologiuniversitet – har sett. Benglers arbeid er blitt pensum ved Massachusetts Institute of Technology (MIT).
 
Pensum
– Jeg kom nylig tilbake fra MIT, der jeg var på besøk som invitert kunstner. GRBL er pensum der – på kurset «How To Make Something That Makes (almost) Anything». Det er mye formgivning og estetikk i programmering. GRBL er blitt populær fordi koden er overraskende enkel, sier Westwang.
   Bengler har siden etableringen i 1995 tatt tverrfaglighet til nye høyder og har gjennomført en rekke oppsiktsvekkende prosjekter som har vakt interesse internasjonalt.
   Onsdag kveld 27. april fikk Bengler den tradisjonsrike Jacob-prisen, som er den høyeste utmerkelsen som Norsk Design- og arkitektursenter (DOGA) gir til en aktiv formgiver i Norge. Utdelingen fant sted på Transform 2016 – DOGAs arkitektur- og designdag, som er Norges viktigste møteplass for inspirasjon, nettverksbygging og faglig påfyll.
   – Bengler er en annerledes, men veldig fortjent vinner av Jacob-prisen. Selskapet har i flere tiår vært helt i forkant av den teknologiske utviklingen og har med oppfinnsomhet, teft og kompetanse utviklet sine prosjekter til å bli viktige samfunnsprosjekter, sier Marianne Skjulhaug, juryleder for Jacob-prisen i 2016.
 
Nye uttrykk
– Vi jobber ofte med immaterielle størrelser – usynlige ting som prosesser, menneskelige relasjoner, programvare og nettverk. Det kan derfor være vanskelig å se at digital formgivning innebærer like mye materialforståelse som når du jobber med fysiske gjenstander. De beste resultatene får du når du forstår hvordan materialet påvirker sluttresultatet. Da kan du finne besnærende nye uttrykk, sier sier Simen Svale Skogsrud, som etablerte Bengler sammen med Even Westwang og Øyvind Rostad.
   De mener at kompromissløs nysgjerrighet er noe av hemmeligheten bak suksessen.
   – Vi har vært på oppdagelsesferd i 20 år. Vi er drevet av ønsket om å utforske nye muligheter, av å finne ut av det vi lurer på, sier Westwang.
   Mange av mulighetene de med stor suksess har utforsket, har vært helt nye forskningsfunn, for eksempel innenfor interaksjonsdesign.
   – Mye har tatt utspring i det som så vidt er blitt mulig å gjøre, enten fordi samfunnet har endret seg, eller fordi ny teknologi og kunnskap er blitt tilgjengelig. Underskog var et eksempel på det. Der utviklet vi noe som var i emning, nemlig å bruke programvare til å gi form til en sosial arena på Internett, sier Skogsrud.
 
Å forme samfunnet
De utviklet Underskog som et lukket sosialt nettverk på nettet, med fokus på kulturarrangementer og samfunns- og kulturliv generelt i Oslo og andre store, norske byer. Underskog ble lansert i 2005. MySpace eksisterte på den tiden, men Twitter fantes ikke, og Facebook var fortsatt bare en tjeneste for studenter ved store universiteter i USA.
   – Vi laget en liten digital offentlighet og opplevde at det var noe som levde på egen hånd. Programvaren var med på skape et sosialt rom og etablere en virkelighet. Jeg husker at jeg tenkte: Dette er tingen for oss – vi kan være med på forme samfunnet med kode, sier Skogsrud.
   – Før Underskog gikk vi hele tiden glipp av kulturopplevelser. Det var for eksempel ikke alltid du fikk vært like mye samme med avantgarde-teater-vennene dine. Med et verktøy som Underskog fikk vi sosiale lytteposter som endret hvordan folk brukte byen. Vi innså at vi kunne tenke på programvare som infrastruktur som i faktisk forstand omprogrammerte byrommet, sier Westwang.
   Å bruke teknologi slik at den blir en sosiopolitisk kraft i samfunnet var noe Bengler fortsatte med og rendyrket i årene som kom. De jobber for tiden med et internasjonalt open access-system for publisering av forskningsresultater. De utvikler også digitale tjenester for visualisering av resultatene fra nasjonale prøver, for presentasjon av kunsten i Nasjonalgalleriet og for all sakshistorikk fra plan- og bygningsetaten i Oslo kommune.
 
Jobbet for Koolhaas
Bengler fikk dessuten det meget prestisjetunge oppdraget med å lage nettsidene til arkitekturfirmaet OMA i Rotterdam. Dette er firmaet til den internasjonale arkitektkjendisen Rem Koolhaas.
   – De hadde 100 firmaer inne til vurdering. Vi er fans av OMA, og det var spesielt for oss at vi ble valgt. På to uker laget vi et helt nytt nettsted basert på det de allerede hadde på nettsidene sine, og brukte det som en del av tilbudet. De spurte faktisk om vi hadde hacket dem, sier Westvang.
   – De likte måten vi jobbet på, og det har vært gøy å jobbe med noen som er like kompromissløse som oss, sier Skogsrud.
   Bengler er den første vinneren av Jacob-prisen som jobber med digitale medier. Det synes prisvinnerne er ekstra hyggelig.
   – Vi synes det er stas at vi som første interaksjonsbyrå får prisen. Jacob-prisen var i begynnelsen en pris for kunsthåndverk. Selv om vi jobber med både tjenestedesign, produktdesign, grafisk formgivning og digital design kan dette sies å være en anerkjennelse av at digitalt arbeid kan forstås som kunsthåndverk, sier Skogsrud.
 
Kilde: Pressenytt