IA-bedrift: Inga fikk sjansen hun trengte

Av: Anne Wennberg, Lederne

Etter noen tøffe år er Inga godt i gang med en jobb hun stortrives i.
Trude Sjøhagen Nordgaard møter oss med et stort smil, og stor entusiasme for inkluderingsarbeidet de har drevet med i et par år. Hun er styrer i Læringsverkstedet DoReMi Humlehaugen barnehage, i et moderne hus på Ranheim, en del av Trondheim i rask vekst. Både Trude og styrerkollegaen i Hammersborg barnehage er medlemmer av Lederne, og supre eksempler på at vi vi bygger gode ledere.
   – Det begynte med at jeg ble kontaktet av NAV og talentprosjektet «Ta sjansen» i 2016. Målet er å gi unge som trenger arbeidstrening en sjanse. Dette er et kjempeviktig arbeid. Mange unge har hull i CV-en eller har ikke fullført videregående skole. Hva kunne vi bidra med?

Ny metode
Ikke så lite, skulle det vise seg. Inga Husby er et godt eksempel. I september i fjor var hun en av dem som ble plukket ut til en intervjurunde gjennom «Ta sjansen», en form for «speed dating» mellom jobbsøkere og arbeidsgivere. Der traff hun Trude, og snøballen begynte å rulle. Den første tiden fikk hun prøve seg med redusert arbeidstid, men nå har hun fulle dager i et vikariat fram til sommeren. Hun har lang reisevei til jobben, men lar seg ikke stoppe av det. Inga er sikker på at hun har funnet sin plass i arbeidslivet.
   – Jeg ble syk allerede i andre klasse på videregående, måtte droppe skolen, og var uten arbeid lenge. Etter at jeg ble frisk ønsket jeg meg ut i jobb, men det er ikke så lett med en bakgrunn som forteller om depresjon, angst og uferdig skolegang, kommenterer hun.
   Inga har lenge visst hvilken retning hun ville utdanne seg i. Første klasse på videregående gikk hun helse- og sosialfag, og i andre var det barne- og ungdomsarbeid som var hovedfaget. Før livet måtte settes på vent. Nå er hun tilbake på sporet, og drømmer om fagbrev i barnehage etter hvert. Trude vil gjerne beholde henne i Humlehaugen barnehage, men hva høsten bringer er foreløpig uvisst. Kanskje blir det en tur innom en annen barnehage på veien mot målet. Trude anbefaler henne gjerne til andre styrere, som trenger dyktige folk i barnehagen sin.

God oppfølging
– Jeg er veldig takknemlig for at vi har et NAV-system, og at noen har vært der og heiet på meg. Å komme til Trude gjorde alt så enkelt. Her har jeg fått oppfølging fra første dag, ikke bare blitt kastet ut i det, forteller Inga, som jobber med de små barna.
   Hun har opplevd en god start i arbeidslivet. Det har kanskje sammenheng med at hun er på hjemmebane i barnehagen. Hun ble tante som åtteåring, og vokste opp rett ved en barnehage der hun fikk lov til å hjelpe til.
   – I starten gikk jeg nærmest og ventet på at jeg skulle møte veggen, men det har gått overraskende greit. Det har hjulpet godt å ha så fin oppfølging, sier Inga.
Og Trude roser tilbake:
   – Hun står opp kvart på fem om morgenen når hun har tidligvakt. Vi trenger stabil arbeidskraft, og det er Inga.
Målet er ikke nødvendigvis å få en jobb med en gang, selv om Inga har fått bekreftet hva hun vil med arbeidslivet sitt. For noen fungerer det som avklaring av hva de ikke vil eller ikke passer så godt til. Det er også nyttig.

Verdi for alle parter
«Ta sjansen»-konseptet hadde sitt første arrangement i november 2015, og er blitt en suksess.
   – Med «Ta sjansen» skaper vi sammen en arena på NAV-kontoret hvor arbeidsgivere som kan tilby arbeidstrening får møte flere aktuelle kandidater. I 2015 tok vi kontakt med ulike IA-bedrifter fra forskjellige bransjer, og inviterte dem til et samarbeid. Henvendelsen ble positivt tatt imot og vi har siden den gang gjennomført «Ta sjansen» fem-seks ganger i året. Tilbakemeldingene er gode både fra arbeidsgivere og kandidater, forteller Hege Halstadtrø.
Slik forklarer hun «Ta sjansen»-konseptet:
   – Vi avklarer bedriftenes muligheter for å gi arbeidstrening, de gir en beskrivelse av hva de kan tilby av opplæring, og hvilke forutsetninger som må være på plass før oppstart. NAV-veiledere avklarer inntil fire kandidater for hver arbeidsgiver som de møter til kjappe intervjuer i løpet av et par kveldstimer. Arbeidsgiverne synes det fungerer godt å møte flere motiverte kandidater. Sjansen for en match blir større, og sjansen for jobbmulighet i etterkant øker. Dessuten gir det intervjutrening til    kandidatene, og det har verdi i seg selv.
   Vi oppfordrer arbeidsgiverne til å gi kandidatene tilbakemeldinger i etterkant av intervjuet, og det blir satt stor pris på.
Hege Halstadtrø er glad for samarbeidet med Humlehaugen og Hammersborg. Det er jo ikke NAV som har jobbene, det er arbeidsgiverne:
   – Vi må jobbe godt med både arbeidstakerne og arbeidsgiverne, og samarbeidet vi har med disse barnehagene er det viktig å ta vare på. De ser verdien i et inkluderende arbeidsliv.

Mentorordning
Liv Kirsti Vaadal Gellein er styrer i Læringsverkstedet-barnehagen Hammersborg, og er på besøk for å fortelle oss om en videreutvikling av det gode samarbeidet med NAV:
   – I Læringsverkstedet er vi ansatt basert på verdier, og er bevisst samfunnsansvaret vårt. Vi har gjort IA-avtalen til vår. Det gjelder både i den jevnlige sykefraværsoppfølgingen, men også i arbeidet med å tilby arbeidstrening. Derfor initierte jeg i fjor et pilotprosjekt i samarbeid med NAV Arbeidslivssenter, for å styrke og strukturere oppfølgingen av de som kommer til oss. Det er en mentorordning, der de som har ønsket å gjøre en innsats som veileder får opplæring, og går gjennom en bevisstgjørende prosess før de tar fatt på arbeidet.
Det er laget en manual, og tanken er at flere skal ta ordningen i bruk etter hvert. Noe av det de legger vekt på er å finne en mentor som matcher den som er i arbeidstrening.
   – Vi har erfart at en mann bør følges av en mann, og en ung kvinne av en annen unge kvinne og så videre.

Overføringsverdi
Jacqueline Kaldani har jobbet i flere år med inkludering i NAV Arbeidslivssenter. Hun er svært fornøyd med mentorordningen de har utviklet sammen, og de fant etter hvert ut at ordningen også kan brukes for å møte studenter og skoleelever som får utplassering i barnehagene:
   – Noe av det vi fort kom fram til var at vi måtte slutte å a snakke om NAV-kandidater. De skal omtales med navn som alle andre. Bevisstgjøringen dette arbeidet har ført til er viktig. Et annet stikkord er skam. En mentor må være klar over at mange opplever det. En viss kunnskap om psykisk helse, og hva mange sliter med, er også en del av mentoropplæringen. Det er også fint å erfare at ordningen bidrar til et godt miljø og stolthet hos de som er med. Jeg bruker dette pilotprosjektet i møte med andre arbeidsgivere som et godt eksempel på IA-arbeid, forteller hun.