Hva skal til for at flere ungdommer får læreplass?

Utdanningsdirektoratet har sett nærmere på hvordan enda flere kan fullføre utdanningen som fagarbeidere. Betydningen av støtte fra voksne i støtteapparatet er ofte utslagsgivende for å vippe ungdom i riktig retning.
   – I årets Utdanningsspeil ser vi nærmere på hva som kan bidra til at også ungdommer med et vanskelig utgangspunkt får læreplass. Vi lytter til erfaringer både fra ungdommer som har fått læreplass på tross av svake karakterer og høyt fravær, og fra dem som ikke har fått læreplass, sier Hege Nilssen, direktør i Utdanningsdirektoratet.
   I 2017 var det 20 000 med ungdomsrett som søkte læreplass. Dette er det høyeste antallet søkere siden 2011 og rekordmange av disse, 72 prosent, fikk læreplass. Likevel står 5500 av dem som søkte uten læreplass.
   – I denne gruppen ser vi at til tross for et vanskelig utgangspunkt er det likevel mange som kommer i gang med fagopplæring i løpet av skoleåret, enten som lærekandidat, fagopplæring i skole eller de får kontrakt senere, sier Nilssen.
Utdanningsspeilet er en årlig oppsummering av barnehage- og skoleåret med statistikk og analyser. Denne gangen har direktoratet også gjennomført en kvantitativ og kvalitativ analyse av ungdom som står uten læreplass. 

Historier fra ungdommer som ikke får læreplass  
Direktoratet har gjennomført samtaler både med ungdommer og med voksne i støtteapparatet rundt dem. 
   – Historiene om ungdommene som sliter med å få læreplass har noen klare fellestrekk. Å bli lærling er for mange et krevende steg ut i det voksne arbeidslivet.
   Å lykkes i praksisplasseringen har stor betydning.
   – Noen ungdommer med svake karakterer blomstrer i praksis, mens andre ikke klarer å utnytte mulighetene som praksisplassering gir, viser disse undersøkelsene. Det er viktig å merke seg historiene fra ungdommene, sier Nilssen.  
   Utdanningsspeilet gir god oversikt over nøkkeltall for barnehage, skole og fagopplæring.