Helseinnovasjon med legene på gangen

Bare én av fem helseforetak setter medisinsk personell i førersetet i sine innovasjonsprosjekter. Det viser en fersk undersøkelse konsulentselskapene Sopra Steria har gjennomført blant 50 IT-ledere i store, offentlige helseforetak i Norge.
   Overlege Christine Sachs-Olsen ved Oslo universitetssykehus forteller at resultatet stemmer godt med hennes egne erfaringer med innovasjon og IT-prosjekter i helsesektor.
   – Min erfaring er at medisinsk personell i liten grad blir involvert i utvikling av nye systemer, men at vi i noen grad blir hørt når det oppstår problemer i forbindelse med implementeringen. På det tidspunktet er imidlertid mange av løsningene permanente, sier Sachs-Olsen.
   I fjor høst ble pasientjournalsystemet DIPS implementert ved Oslo universitetssykehus. Sachs-Olsen mener systemet gir god pasientflyt, men at det virker som det er laget mer for å imøtekomme byråkrati og pasientrettigheter enn å være et praktisk arbeidsredskap i hverdagen.
   – Programmet kan være uoversiktlig, og det kan være vanskelig å finne riktig mottakeradresse til interne henvisninger. Dette kan føre til at henvisninger kommer feil, og at pasientene må vente lengre på utredning og behandling, sier Sachs-Olsen.
 
– Risikabelt
Gunnar Mørne er direktør for forretningsområdet helse i Sopra Steria Skandinavia. Han mener det er risikabelt å igangsette store innovasjonsprosjekter uten at pasienter og helsepersonalet blir tilstrekkelig involvert.
   – Helsesektoren er stor og kompleks, der mange fagmiljøer og interessenter har ulike krav og behov. Innovasjonsprosjekter bør forankres i hele organisasjonen – på tvers av fagmiljøene. Dersom én eller flere miljøer settes eller setter seg selv på sidelinjen, øker sjansen for at prosjektet mislykkes, sier Mørne.
 
Bedre pasientreise
Han påpeker at den norske undersøkelsen likevel viser at mye er på riktig vei i helsesektoren. Mørne synes det er spesielt oppmuntrende at over halvparten av helseorganisasjonene i stor grad er på vei til å skape en bedre pasientopplevelse.
   – Pasientreisen handler om hvordan du og jeg opplever møtet vårt med helsevesenet, og det er et område mange har satset tungt på. Derfor er det betryggende å høre at helseorganisasjonene selv mener de gjør tydelige fremskritt her. Dessuten er over 7 av 10 enige i at digitalisering er en viktig del av arbeidet med å forbedre pasientopplevelsen. Det tyder på at fokuset ligger på rett sted, sier Gunnar Mørne i Sopra Steria.
 
Lærer ikke av fiaskoprosjekter
Evnen til å lære kan imidlertid være en akilleshæl når norske helseforetak skal gjennomføre store digitale prosjekter, antyder den norske undersøkelsen. Her kommer det nemlig fram at bare 35 prosent av helseforetakene i stor grad benytter seg av kunnskap og erfaring fra tidligere IT-prosjekter når de skal igangsette nye digitale innovasjonsprosjekter.
   Informatikkprofessor Ole Hanseth ved Universitetet i Oslo har fulgt med på norsk helsesektor i en årrekke. Han mener fraværet på læring og læringsvilje er påfallende.
   – Samhandling og informasjonsdeling er fortsatt i stor grad fraværende, og man lærer verken av feil eller suksesser. Dette kan skyldes en rekke ting, for eksempel stor tro på at man vet hvordan det skal gjøres, frykt for å bli syndebukk og lederfilosofier som går ut på at du ikke kan lære noe av å studere fortiden, sier han.
   Ifølge Hanseth har IT-faget ikke klart å henge med i svingene etter hvert som samlingen av IT-løsninger i helsesektoren har økt i kompleksitet.
   – Dessverre finnes det ikke noe enkelt svar på dette problemet. For å håndtere kompleksiteten i tunge IT-prosjekter i helsesektoren kreves kunnskap som vi ikke har i dag, og som vi er ganske langt unna å tilegne oss, sier Hanseth.
 
Kilde: Pressenytt