Har boret for grunt i mange år
Dypfryste brønner og synkehull truer varmeanlegg. – Det er et generasjonsskifte. Tidligere har vi vært for optimistiske på hva en brønn kan gi per kvadratmeter, sier Knut Olav Knudsen.
Nå er bransjeveteranen salgssjef i Simien. Han varsler mer permafrost i borehullene i nærmeste fremtid, med mindre det gjøres noe.
– Vi fikset opp i en brønnpark der det var minus ti grader. Det er ganske lite kompetanse på dette i Norge, så jeg måtte bevege meg til Danmark og enda mer til Sverige, forteller han og forklarer hva som er grunnen til dypfryste energibrønner:
– Vi har tradisjonelt boret litt for grunt i mange år!
Eksempelet hans kommer fra et norsk borettslag.
– Det skulle vært boret 17 brønner à 200 meter. Så ble de boret for korte fordi selskapet som boret, ikke kom lenger. Så ble det satt inn samme størrelsen på varmepumpen som planlagt. Etter ti år var parken nede i minus ti grader. Det ville tatt ti år å få tint den opp igjen, så vi boret rett og slett en ny brønnpark, forteller han.
Nye varmepumper trenger mer
Men permafrosten i borehullene kommer også der det er boret etter planen.
– Gamle varmepumper er litt mindre effektive enn nye. Når de nye er mer effektive, bruker de mindre strøm og mer av bakken. Hvis du har en 20 år gammel varmepumpe og kjøper en ny med omtrent samme effekt, da drar den mer fra bakken. Det kan gå galt til slutt, konstaterer Knudsen.
Han forklarer at selve brønnen ikke egentlig fryser, for spriten som går der, tåler vesentlig lavere temperatur.
– Problemet er at jo kaldere det blir, jo mindre effekt oppnår varmepumpen, og jo dårligere besparelse blir det, sier han.
For hver grad lavere temperatur synker besparelsen som varmepumpen gir, med tre–fire prosent.
Synkehull
I tillegg blir det problemer rundt brønnen på grunn av frost:
– Over fjellet er det gjerne noen meter med jord og grus. Det fryser og tiner og fryser og tiner. Til slutt minker massen og kan kollapse slik at det blir synkehull rundt brønnen, beskriver Knudsen.
– Hvis dette skjer på en parkeringsplass med asfalt, så får du ofte farlige hull.
– Konklusjonen er at du må bore rikelig. Det er ikke der du skal spare pengene, sier han.
Generasjonsskifte
Problemet er på vei til å bli større:
– Vi er i et generasjonsskifte. Varmepumpene som er begynt å bli ti til tjue år gamle, skal byttes. Derfor kommer denne problemstillingen fremover, og den har kommet til en viss grad på noen plasser. Vi har vært for optimistiske på hva en brønn kan gi per meter, sier Knudsen.
Han peker på at tommelfingerreglene er justert ned.
– Asplan Viak anbefaler rundt 80 kilowattimer per år per meter aktiv brønn. Tidligere regnet vi gjerne fra 100 til 150. Noen ganger stemmer det, hvor det er masse vann og god ledeevne på fjellet, men det vet vi ikke så godt, sier han.
Les hele artikkelen her:
