Gjennombrudd for 3D-printede betongdekker
DANMARK: Forskere fra Det teknologiske fakultet ved Syddansk Universitet (SDU) har utviklet et 3D-printet betongdekke som krever færre materialer og arbeidskraft og slipper ut mindre CO2.
Bildet: I forskningsprosjektet 3DLightSlab testes betongplatene kontinuerlig for styrke og oppfyller standardene innen konstruksjon. Bilder: SDU Create.
Roberto Naboni, som er førsteamanuensis ved Institutt for teknologi og innovasjon ved SDU og leder for forskningssenteret SDU Create, har sammen med stipendiat Luca Breseghello og flere andre kolleger ved SDU Create utviklet et nytt 3D-printet ribbebetongdekke, melder dagensbyggeri.dk
Foredragsholderen forklarer at fordelen med å 3D-printe konstruksjonen er at man kan la datamaskinen beregne den mest optimale strukturen for dekket, gjøre det betydelig slankere og mer tilpasset den spesifikke strukturen og styrken som kreves nettopp her – og i på den måten spare på materialer, ressurser og utslipp av klimagasser.
– I dette prosjektet har vi utforsket fleksibiliteten til 3D betongprinting for å redusere CO2-utslipp. Vi har introdusert en beregningsmetode som gjør det mulig å designe betongdekker automatisk og på en måte som er optimalisert for de spesifikke belastningene og geometriene til en bygning, forklarer Roberto Naboni.
Mindre karbon, avfall og arbeidskraft
– Nøyaktig hvor mye betong og CO2 som kan spares sammenlignet med tradisjonelle betongdekker varierer fra sak til sak, og det er ennå for tidlig å komme med presise tall, sier førsteamanuensisen.
– Frem til nå har ambisjonen vår vært å demonstrere at det er praktisk mulig å bruke teknologien. De primære fordelene ligger i den potensielle reduksjonen av innebygd karbon og avfall og det minimaliserte behovet for arbeidskraft. I tillegg får du også maksimal designfleksibilitet, som tradisjonelt har vært svært kostbart, men som med vår teknologi nå blir mer tilgjengelig, sier han.
Banebrytende
Roberto Naboni forteller videre at det 3D-printede betongdekket er banebrytende på flere måter.
– Til nå har det ikke vært etablert kunnskap om hvordan man kan 3D-printe bærende horisontale strukturer av denne typen. Vår tilnærming innebærer å legge inn stålarmeringer i 3D-printede filamenter, noe som heller ikke er gjort før i denne skalaen.
Les hele artikkelen her:
