Langt flere vil restaurere i Oslo
Oslo nesten tredoblet søknadsbunken til Kulturminnefondet i år. Aldri har interessen vært større, men samtidig foreslås det nå kutt i bevilgningene til Kulturminnefondet.
Kulturminnefondet gir støtte til private som vil restaurere. Det har vært økende interesse for støtten fondet deler ut de siste årene, men i år er det ekstra mange søkere.
I Oslo økte antallet søknader fra 24 i fjor til 65 i år. Økningen kommer etter at Kulturminnefondet gikk aktivt ut og etterlyste flere søkere fra byene.
På landsbasis økte antallet søknader til Kulturminnefondet med 37 prosent i år. I alt 1236 søknader ble levert inn før fristen.
– Interessen for å ta vare på fortiden har vært stor lenge. Samtidig er støtteordningen fra Kulturminnefondet blitt stadig bedre kjent, sier direktør Simen Bjørgen i Kulturminnefondet.
Kutt i budsjettet
Langt fra alle får støtte. Den totale potten Kulturminnefondet har å dele ut er på 90 millioner kroner.
– Støtten vi gir, har ofte vist seg å være avgjørende for om eiere av private kulturminner går i gang med oppussing. Alternativet er ofte at kulturminnene rives eller forfaller til de forsvinner av seg selv, sier Bjørgen.
Støtten fra Kulturminnefondet utgjør i gjennomsnitt bare en tredel av innsatsen som legges ned i et restaureringsprosjekt. Den andre tredjedelen kommer fra dugnadsinnsats, den tredje fra private givere og annen støtte.
I år er potten til Kulturminnefondet redusert i regjeringens forslag til statsbudsjett.
– Det er de private eierne av kulturminner som får merke konsekvensen av et kutt siden færre prosjekt da får støtte. I fjor fikk vi ti millioner ekstra etter forhandlinger på Stortinget. Bare det tillegget alene resulterte i en forsterket innsats fra private eiere verdt 28 millioner kroner, sier Bjørgen.
Ikke fornybart
Et kulturminne er alle fysiske spor som sier noe om hvordan folk levde før i tiden. Det kan være hus, låver, stabbur og naust, men også fartøyer, gravhauger, stier, historiske anlegg og mye annet.
Felles for dem er at de er i privat eie. Siden svært få har råd til å pusse opp en gammel bygning for å ha den stående ubrukt, har prosjektene som Kulturminnefondet støtter alltid en plan om bruk. For eksempel har mange overnattingsbedrifter oppdaget potensialet i å la folk bo i historiske bygninger og miljø.
På 1990-tallet ble det anslått at det fantes rundt 500 000 kulturminner i Norge. Siden har en god del av dem forsvunnet fordi eierne ikke har kunnet holde dem ved like.
– Vi må ta vare på våre kulturminner nå, og det koster egentlig lite å bevare dem. Hvis vi ikke gjør det, er det snart for sent. Dette er ikke fornybare ressurser, sier Simen Bjørgen i Kulturminnefondet.
Kilde: Newswire
