Fenalår vil likestilles med Parma-skinke
– I dag (11. august) sendte vi søknaden til EU for å få Fenalår fra Norge inn i den europeiske mateliten og beskyttet som nasjonal matskatt på linje med Parma-skinke og Pata Negra-skinke. Det er en herlig dag for norsk spekemat og matkultur, sa adm. dir. Nina Sundqvist i Matmerk.
Norsk fenalår er en nasjonal matskatt og har en Beskyttet Geografisk Betegnelse i Norge. Nå har produsentsammenslutningen Fenalår fra Norge startet med eksport til bl.a. Frankrike og Sveits, og da er det viktig å sikre seg mot kopiering og juks på det europeiske markedet. Ved å søke EU blir Fenalår fra Norge beskyttet på linje med Parmaskinke, Pata Negra, Roquefort og Champagne. Søknaden ble sendt 11. august fra Matmerk på vegne av produsentsammenslutningen som består av ni norske fenalårprodusenter.
Lang saksbehandlingstid
– Det kan ta opp mot to år før EU har behandlet ferdig søknaden. EU stiller strenge krav til dokumentasjon og etterprøvbarhet for å oppnå denne formen for juridisk beskyttelse. Vi er særdeles optimistiske fordi vi har dokumentert at fenalår er et unikt norsk produkt, at produksjonsmåten og kvaliteten har lang autentisk historie, og at det har et sterkt omdømme i Norge. Fenalåret er et produkt som går tilbake til vikingtiden, og som har skriftlig dokumentasjon siden middelalderen, sier Sundqvist entusiastisk. Og fortsetter;
Kvalitetsstempel
Eksportsatsingen til Frankrike og Sveits har vært helt avhengig av å kunne bruke det kvalitetsstempelet en Beskyttet Betegnelse gir som salgsargument. I motsetning til de fleste nordmenn vet franske forbrukere og kokker hvilken kvalitetsverdi og hvor mye arbeid som ligger bak å få lov til å bære denne lille logoen. Kan vi få bruke EUs logo og stempel på det europeiske markedet, styrker det produktet og lover godt for fremtidig eksport av Fenalår fra Norge.
Fra før av er det bare Tørrfisk fra Lofoten som har klart å få en slik beskyttelse og kvalitetsstempel i EU.
Beskyttede betegnelser er en offentlig merkeordning som sikrer at norske matskatter får den beskyttelsen og anerkjennelse de fortjener. 23 produkter har denne anerkjennelsen i Norge.
Det norske regelverket er tilsvarende EU sitt regelverk, men siden Norge ikke er medlem av EU, må det søkes om godkjennelse for å bruke EUs logo dersom produktene skal selges med en beskyttelse i EU. EU har 1200 produkter med Beskyttet Betegnelse.
