Fangar data om vegen, undervegs
Gode data er avgjerande for utviklinga av intelligente
førarstøttesystem. I vinter testar Staten vegvesen og Mesta om ein smarttelefon
i frontruta kan gjera innsamlinga av data enklare.
F.v.: Alfred Lindberg
(Univrses), Christine Helen Førde (Mesta), Leif Helge Fjellro (Mesta),
Alexander Svindseth (Statens vegvesen), Thor Bratli (Mesta), Geertje de Lange
(Univrses). Foto: Mariell Totland (Mesta). – Me skal teste ein applikasjon
frå den svenske produsenten Univrses, som me håper kan finne feil og
unøyaktigheiter på skilt og anna infrastruktur for oss, fortel Alexander
Svindseth i Statens vegvesen sin seksjon for intelligente transportsystem
(ITS). Som del av Vegvesenet sitt ITS-pilotprogram jobbar han mellom anna med
praktiske testar av ny teknologi. Enkel datafangst – Gjennom kameraet på
smarttelefonen kan applikasjonen automatisk fange opp, identifisere og
registrere skilt langs vegen. Teknologien baserer seg på bildegjenkjenning og
kunstig intelligens, fortel Svindseth. Mesta er driftsentreprenør for
Statens vegvesen i Bergensområdet, med ansvar for den daglege oppfølginga av
vegnettet. Ved å installere systemet i deira vegmeisterbilar, som uansett er
på farten heile tida, skjer datafangsten nærast av seg sjølv. – At me kan bruke allereie
eksisterande og breitt tilgjengeleg utstyr som bilar og smarttelefonar gjer
systemet enkelt, raskt og rimeleg å ta i bruk, fortel Svindseth. Kartet og terrenget – Intelligent Speed Assistant, eller intelligent fartsassistent – som Statens vegvesen gjennomførte i fjor haust, i samarbeid med bilimportørar og kartleverandørar. Dette er system som kan informere føraren om fartsgrensa på staden, eller automatisk avpassa farten til bilen. ISA baserer seg på ei blanding av skiltgjenkjenning og bakgrunnsdata. SINTEF har analysert dataa frå
testen for Vegvesenet, og fann mellom anna at det trengst gode
bakgrunnsdata. Slike data leverer Statens
vegvesen gjennom databasen NVDB – Nasjonal vegdatabank. Der finn m.a.
produsentar av karttenester og førarassistentsystem informasjon om alle vegar
i Noreg, og infrastrukturen som høyrer til desse vegane. – Det er viktig for kundane våre at me leverer god datakvalitet i NVDB, seier Svindseth.
– Kort sagt: det som står på kartet, må stemme med røynda ute langs vegen. Me
håper applikasjonen til Univrses mellom anna kan hjelpe oss til å
identifisere feil i NVDB. Betre data = betre
vedlikehald Piloten skal også teste om
applikasjonen kan registrere meir enn skilt. – Systemet kan blant anna
oppdage ein del skadar i veg, som hol og sprekker, fortel Svindseth. Målet på sikt er at
vegvedlikehaldet skal bli meir datadrive. – Ei kontinuerleg
tilstandsovervaking av vegnettet gir oss informasjon som kan gi betre og meir
målretta vedlikehald av vegnettet. Også Mesta ser også store moglegheiter
i teknologien: – Me set stor pris på å få vere
med på dette innovative prosjektet, som testar ut ny teknologi med eit så
stort potensial, seier Ketil Dahl, leiar for marknad- og
forretningsutvikling. – Dette passar perfekt med
satsinga vår på digitalisering av heile drift- og vedlikehaldsområdet. Utstyret vart installert i
Mesta-bilane tidlegare denne veka, med representantar frå Statens vegvesen,
Univrses og Mesta til stades. Der skal det stå heile vinteren igjennom – til
saman i om lag seks månadar. – Bergensvinteren burde tilby
vanskelige testforhold, noko som er litt av målet, sidan det ikkje alltid er
optimale forhold å operere under. På den måten får me ein realistisk test. Samlar berre inn
nødvendige data Løysinga samlar berre inn bilde
der det blir oppdaga objekt, og minimerer såleis datainnsamling av andre
bilar og menneske. Skulle dette likevel komme med, blir det automatisk
anonymisert før bilda blir lagra, forsikrar Svindseth Edge computing vil seie at kalkulasjonar blir utførte så nær bildetakinga som mogleg, i motsetning til cloud computing der kalkulasjonane blir gjorde i «skya». |