Et yrkesfagløft for fremtiden
Lærlingtilskuddet øker. Det stilles strengere krav til både private og offentlige arbeidsgivere om å ta inn lærlinger. Yrkesfagopplæringen får teori som er mer relevant for praksis. Regjeringen er i gang med et yrkesfagløft.
Etter mange år med nedgang er det i år flere ungdommer som velger yrkesfag. Det er gode nyheter for Norge. Man er likevel langt fra å være i mål: Det er fortsatt for mange som står uten lærlingplass, og for mange som faller fra. Derfor har regjeringen satt i gang en rekke kraftfulle tiltak for å få flere til å velge – og fullføre – yrkesfag.
Skal flere fullføre utdanningen sin, trengs flere læreplasser. Lærlingtilskuddet hadde frem til regjeringsskiftet stått stille i over ti år, bortsett fra en midlertidig økning i 2009. Under den nåværende regjeringen har tilskuddet økt tre ganger på to år, med til sammen 10 000 kroner per kontrakt. Regjeringen er også i ferd med å innføre et krav om at bedrifter som ønsker store oppdrag for det offentlige, må ha lærlinger.
Regjeringen har lagt frem en strategi som innebærer at alle statlige virksomheter, fra NAV til Forsvaret, skal ta inn lærlinger.
Helt siden Reform 94 har altfor mange elever på yrkesfag slitt med en teoritung skole. Derfor innfører regjeringen en ordning med praksisbrev i alle fylker. Det er et tilbud spesielt rettet mot dem som er lite motivert for vanlig skole. Dette har blitt prøvd ut i flere fylker med gode resultater. Syv av ti av dem som deltok, har fått seg jobb, og flertallet ender opp med å ta et fagbrev.
Regjeringen sier at den sammen med fagbevegelsen, næringslivsorganisasjonene og skolen vil fortsette å løfte yrkesfagene, slik at Norge sikres de fagarbeiderne landet trenger i fremtiden.
