Et kraftig varsko

Stein Lier Hansen, direktør i Norsk Industri

Norske industribedrifter kunne glatt tatt imot 500 flere lærlinger hvert år. Problemet er at de ikke finnes. Ungdommer sendes derimot ut fra videregående yrkesutdanning med helt feil skolering – til yrker der det ikke finnes lærlingplasser.
Dette avdekkes i en kartlegging Norsk Industri har foretatt. Kartleggingen gir grunn til å komme med et grundig varsko, på vegne av industrien, distriktene, miljøet og tusenvis av unge.
   Svært mange industribedrifter trenger flere kvalifiserte fagarbeidere. Unge som har gjennomført to år på videregående yrkesfag med industriteknologi eller kjemiprosess og laboratoriefaget vil i praksis være garantert lærlingplass med utsikt til fagbrev og fast jobb etter to år.
Norsk Industris kartlegging hos opplæringskontorene landet rundt avdekker at det mangler 25 klasser i disse to fagene – når man tar utgangspunkt i behovet som bedriftene selv melder inn.
   Dessuten meldes det om et betydelig behov de neste åra for kvalifiserte folk til industrisatsinger på storskala battericelleproduksjon, i tillegg til nye satsinger innen helseindustri, hydrogen- og mineralnæringer.
Det er komplett uforståelig at fylkene ikke gjør mer for å utdanne nok lærlinger i tråd med det markedet etterspør. Industribedrifter er jo ofte hjørnesteinsbedrifter i sine lokalsamfunn.
   I det store bildet handler det om å sikre en sunn norsk økonomi med bedrifter som kan hevde seg internasjonalt i en konkurranse der ambisiøse klimamål er et avgjørende premiss.
   For Norge handler det blant annet om å sikre bosetting i distriktene.
   Skal man sikre bosetting i distriktene, er det avgjørende for de unge at de velger utdanning som gir jobb lokalt, og tilsvarene er det avgjørende for industrien at man kan rekruttere lokalt.
   Unges miljøengasjement går hånd i hånd med industriens behov.
   Industrien sitter på nøkkelen til det grønne skiftet. Da trenger vi langt flere unge som er interessert i teknologi og som har praktisk sans. Velger de en karriere i industrien, vil de også kunne gjøre noe bra for miljøet, ikke bare snakke om det.
   Flere fylker har som mål at flest mulig søkere skal få førstevalget sitt, og så dimensjonerer de yrkesfagene ut fra dette. I praksis har vi overlatt dette viktige spørsmålet til 14-15-åringene. Konsekvensen blir at ungdom ikke får læreplass og at industribedrifter ikke får tak i lærlinger.
Det må bli slutt på det som i praksis er en nærmest ubegrenset valgfrihet, og vi mener løsningen er ganske enkel. Fylkene må kartlegge behovet for lærlinger, og dimensjonere tilbudet ut fra det. Behovet blir allerede i dag meldt inn gjennom yrkesfagnemndene, men altfor mange fylker tar ikke hensyn til dette. Norsk Industri tar derfor til orde for at man i den nye opplæringsloven pålegger fylkene å dimensjonere ut fra det lokale behovet.