Energiambisiøs oppgradering er mulig

Gode forbildeprosjekter kan vise hva som faktisk er mulig og stimulere bransjen til å ta i bruk nye løsninger. Syv ulike yrkesbygninger har gjennomgått en energiambisiøs oppgradering, og hvert bygg krevde spesiell omtanke i forhold til utforming, plassering, verneverdighet og bruk. 
  Originaliteten til hvert bygg krever at man ser mulighetene blant utfordringene for å få en så energiambisiøs oppgradering som mulig. 

Gode forbilder
Kontorblokkene i Fredrik Selmers vei 4 i Oslo skal tilfredsstille passivhusnivå og energiklasse A og Malmskriverveien i 4 i Bærum og Solbråveien Kontorsenter i Asker tilfredsstiller lavenerginivå samt energimerke B. Verneverdige bygninger går det også an å energieffektivisere. Kampen skole og NVE-bygget, begge i Oslo, sistnevnte med energiklasse B, er gode forbilder.
  Å tilstrebe en så god U-verdi på bygningskroppen som mulig, er en av grunnpilarene for å redusere energibruken. Kuldebroer og utettheter har en stor innvirkning på energibehovet og kan være spesielt utfordrende ved eksisterende bygninger. 

Gjenbruk lønner seg
Minimering av riving gjennom gjenbruk av eksisterende kanalnett for ventilasjon er utført både på Kampen skole og i Solbråveien Kontorsenter med godt resultat.
  – Gode tekniske systemer i en bygning er essensielt for et godt inneklima og et lavt energibehov. Optimalisering av de tekniske systemene med hjelp av behovsstyring, effektiv varmegjenvinning og lav SFP (vifteenergi) er viktige tiltak, forteller sivilingeniør Anna Svensson ved SINTEF Byggforsk.
  Det kan være mulig å gjenbruke eksisterende kanalnett i et nytt, moderne behovsstyrt anlegg hvis det er hensiktsmessig og miljøriktig. Passive tiltak, som solavskjerming, energieffektiv belysning og utstyr samt gode løsninger for dagslys reduserer også bygningens totale energibruk. 

Kilde: SINTEF Byggforsk