En sikrere og mer effektiv innseiling til Oslo
I løpet av det kommende året skal Oslo få en sikrere og mer effektiv innseiling. «Innseiling Oslo» er Kystverkets utdypingsprosjekt i Oslofjorden. Den første salven ble sprengt 15. oktober sør for Snarøya i Bærum.
Oslo har Norges største gods- og passasjerhavn. I dag må de største laste- og cruiseskipene over i motsatt led for å styre unna grunner. Dette kan skape farlige situasjoner.
24 små grunner, fra Drøbak til indre Oslofjord, skal fjernes for å øke dybden i hovedfartsåren fra 11 til 14 meter og gjøre sjøferdselen tryggere. Borearbeidene startet i Bærum kommune sør for Snarøya. Deretter står Frogn kommune på Nesodden for tur, og så arbeider prosjektet seg oppover til Indre Oslofjord.
– De planlagte tiltakene vil, sammen med et system for å skille sørgående og nordgående trafikk, redusere risikoen for grunnstøtinger. En mer effektiv led og mindre manøvrering gir også en reduksjon i utslippene fra store skip. Tiltakene vil også forbedre sjøsikkerheten for de lokale fergene betydelig. Alt i alt vil prosjektet bidra til en betydelig reduksjon av risikoen for uønskede hendelser som kan sette helse og miljø i fare, forteller Kystverkets prosjektleder, Magnus Rørvik.
Viktige miljøhensyn
Han understreker at «Innseiling Oslo»-prosjektet skal ta klare hensyn til klima og miljø.
– For å ivareta naturressurser og friluftsliv er det i mudringstillatelsen fra Fylkesmannen i Oslo og Akershus stilt en rekke vilkår som skal innfris. Det omfatter krav til overvåkning og målinger, bestemmelser om hvilke områder som kan mudres i hvilke perioder og krav knyttet til deponeringen av massene. Dette er krav vi har full forståelse for. Vi ønsker ikke å ødelegge naturopplevelsene for noen, sier Rørvik.
Det er planlagt å fjerne 88 000 kubikkmeter fast masse, altså fjell. Disse steinmassene deponeres til underfylling av en planlagt molo i Spro havn på Nesodden, slik at man får en gjenbrukseffekt. I dette deponiet skal partikkeltettheten i vannet måles, og deponiområdet skal tildekkes med minimum 20 cm finere masse før man begynner å deponere for fullt.
– Det er altså rene steinmasser som skal sprenges og fjernes. Dersom man får opp løsmasser i områder der det er påvist forurensning, skal det tas prøver av massene. Eventuell forurenset masse tas på land i godkjent deponi dersom den er i tilstandsklasse 3 eller høyere. Dette er imidlertid ikke en problemstilling for de første grunnene som skal fjernes, så foreløpig har vi ikke bestemt hvilket landdeponi som tar imot slike masser, forklarer prosjektlederen.
Utdypingsprosjektet skal være fullført i midten av september neste år.
Wasa Dredging er entreprenør for prosjektet, mens HR Prosjekt har byggeledelsen.
Kilde: Kystverket
