Digitalisering av elektrobransjen

Jaegtnes påpeker videre at på den andre siden har arkitekter og rådgivere vært flinke til å digitalisere bygg gjennom bruk av BIM (Building Information Modelling). Nå må gapene i verdikjeden lukkes. En viktig årsak til dette er forbrukernes krav til god produktinformasjon.
   En hemsko for den videre digitaliseringsprosessen er at mangebenytter proprietære (lukkede) systemer som vanskeliggjør informasjonsdeling.
   – Å få proprietære systemer til å prate sammen koster mye tid og ressurser og lar seg i mange tilfeller ikke gjøre. Med bruk av åpne standarder og grensesnitt snakker systemene samme språk og digital informasjon kan deles, sier Jaegtnes. – Nå må bransjen finne ut hvilke systemer (eller digitale felleskomponenter) som skal være åpne og bransjeeide slik at flest mulig aktører kan bidra med gode digitale løsninger som får opp kvaliteten og tar ned kostnadene.

Maskinlesbar produktinformasjon
Digitalisering krever god produktinformasjon på en digital og maskinlesbar måte slik at den kan følges og brukes i hele verdikjeden.
   – Vi har utviklet EFObasen som er Norges ledende varedatabase for elektroprodukter og tilhørende produktinformasjon. Hvert produkt kan identifiseres med bruk av GTIN og Elnummer, Produktinformasjonen leveres og oppdateres av leverandører og formidles gjennom EFObasen på leverandørenes vegne til de som trenger den, sier Jaegtnes.

BIM-modeller
I dag går mye av den digitale produktinformasjon tapt hos elektroentreprenøren. Når f.eks. en grossist leverer elmateriell på arbeidsplass til elektrikere, monteres materiellet og det leveres samsvarserklæring på smarttelefon eller nettbrett i form av pdf. Noen ganger brukes Boligmappa for å lagre dokumentasjonen. Utover dette er det lite som blir videreført digitalt og her har elektrobransjen et forbedringspotensial, mener Jaegtnes. – I den andre enden av verdikjeden har arkitekter og byggherrer vært flinke til å bygge digitale tvillinger av byggene ved å bruke BIM. Det er en prosess for å opprette og administrere informasjon om bygg gjennom livssyklusen og er sentralt i digitalisering av bygg- og eiendomsbransjen. Aberet er at informasjonen i liten grad er koblet sammen med produktdatabasene, sier Jaegtnes. – Her er det et stort forbedringspotensial.

Utveksling av produktinformasjon
– For å få fortgang i arbeidet med åpne standardgrensesnitt har bransjen etablert den nøytrale bransjeforeningen PDT Norge, der PDT står for Product Data Template. Formålet er å fremme standardisering og utveksling av produktinformasjon i bygg-, anleggs- og eiendomsnæringen ved å utvikle, forvalte og distribuere digitale produktdatamaler. Disse datamalene vil dekke informasjonsbehovet til hele verdikjeden og sørge for at IT-løsningene kan spille sammen på en god måte, sier Jaegtnes.

Samordningsråd
Regjeringen har etablert et samordningsråd for digitalisering av bygg, anlegg og eiendomsbransjen der arbeidet ledes av EFO ved Jaegtnes. Her deltar representanter fra hele verdikjeden - arkitekter, rådgivere, entreprenører, forskere, statlige foretak, byggenæringen, handel og grossister. Målet er å få til god samhandling mellom initiativ som bidrar til at digitaliseringen skal fungere gjennom hele verdikjeden. Rådet har igangsatt flere pilotprosjekter der flere aktører jobber sammen om felles informasjonsflyt gjennom hele verdikjeden. Her bidrar PDT Norge med å fremskaffe maler for å realisere målsetningen.

Åpne standarder
Jaegtnes kan fortelle at mange leverandører og grossister har kommet langt med sine digitaliseringsprosesser. – De kommuniserer over EFObasen der de legger inn all produktinformasjon. Med åpne standarder kan EFObasen hjelpe resten av verdikjeden til å innhente riktig og tilgjengelig produktinformasjon. Vi har nå åpnet EFO-basen for entreprenører, arkitekter og rådgivere. Sammen med vår søsterorganisasjon Norsk Byggtjeneste (NOBB), som håndterer VVS og byggevarebransjen, har vi kommet langt med digitaliseringsprosesser.  

Næringen må stå for riktig tilnærming
– Bransjen må finne ut hvilke systemer som skal være åpne og bransjeeide for å kunne tilrettelegge for at flest mulig får tilgang til åpen informasjon og kan delta i digitaliseringen. Dette åpner opp for sunn konkurranse om de gode løsningene som er og systemene som gir gode tjenester for brukerne. Konkurransen er å levere de beste løsningene.

Mangel på IT-kompetanse
IKT Norge som er en del av det regjeringsutnevnte samordningsrådet peker også på at mangelen på IT-kompetanse blir en utfordring fremover. – Bransjene sloss om de best kvalifiserte medarbeiderne. Skal vi bli en attraktiv bransje for dem, må vi kunne tilby attraktive oppgaver. Dette betyr bl.a. å fremme innovasjon, samarbeid, brukerorientert utvikling med stort innslag av bærekraft. Vi kan ikke sløse med knappe ressurser ved å utvikle proprietære systemer som ikke prater sammen eller ikke er skalerbare. Det er vi lite tjent med skal vi tiltrekke oss riktig IT-kompetanse, sier Jaegtnes til slutt.