Datafangst fra kjøretøy kan gi bedre drift og smartere vegbygging

Detaljert informasjon fra biler som er ute og kjører kan gi bedre, tryggere og billigere veger. (Foto: Statens vegvesen)

Statens vegvesen, Volvo og Polestar skal hente ut detaljert informasjon fra biler som er ute og kjører. Det kan gi oss bedre, tryggere og billigere veger.
   – Moderne biler er avanserte datamaskiner, som kontinuerlig samler inn store mengder informasjon fra en rekke sensorer og systemer. Vegvesenet er spesielt interessert i data om hvordan kjøretøyet opplever vegen. Dette gir oss tilgang til data og informasjon som tidligere ikke har vært praktisk mulig å hente ut, forklarer prosjektleder Tomas Levin.

Gjensidig nytte
Det er Volvo Cars som skal lede samarbeidet med Statens vegvesen, og denne gangen bruker de kjøretøy fra Polestar i datainnsamlingen. I tidligere samarbeid mellom de to partene har de benyttet Volvo-biler til å innhente data.
   – Volvo Cars ser fram til å utforske mulighetene til å bidra til bærekraftige løsninger for digital infrastruktur sammen med Statens vegvesen. Vi har lang tradisjon for å dele data med norske veimyndigheter, og dette er et nytt kapittel i et spennende samarbeid som gir gjensidig nytte, sier Johan Amoruso-Wennerby, prosjektleder ved Volvo Cars Open Innovation Arena.

Data fra 165 biler
Polestar er et uavhengig, svensk elektrisk bilmerke som ble etablert av Volvo Cars og Geely Holding i 2017. Statens vegvesen bestilte i utgangspunktet 140 Polestar 2-biler, men utvidet nylig med 25 biler til.
   – I Polestar skal vi identifisere potensiale og endre måten ting gjøres på – både i eget selskap og sammen med kunder og partnere. Dette er et spennende eksempel på hvordan teknologi og datafangst i bilene våre kan endre prosesser og drift i positiv retning, og tilføre verdi til samfunnet og de rundt oss, sier Alexander Hørthe, Norgessjef i Polestar.
   Vanligvis blir data fra bilene sendt til bilprodusentene, som bruker dataene til produktutvikling. Nå ønsker Vegvesenet å se om disse dataene kan brukes til mer.

For første gang
Sensorer i bilene brukes blant annet til å varsle førere om at det er glatt.  Samme data kan brukes for å få riktig og presist nivå på vintervedlikehold. Data fra kjøretøy kan også varsle om feil i infrastrukturen, som manglende eller uleselige skilt.
   –  Vi håper at datafangsten kan føre til endringer på hvordan Vegvesenet drifter vegnettet, og etter hvert også hvordan vi bygger nye veger, sier prosjektleder Tomas Levin.
   Til nå har denne typen data kun vært hentet fra test-kjøretøy, og dette er trolig første gang noen høster data fra kjøretøy i vanlig drift i Norge. Prosjektet gir en unik tilgang til stordata, som vil forbedre bruken og analysen av data. Det vil føre til bedre prosesser internt i Vegvesenet, men også gi brukerne av vegnettet tryggere og bedre forhold.

Viktig del av framtidens transportteknologi
Aktiviteten er en del av Vegvesenets satsing på ny teknologi gjennom et eget program for intelligente transportsystemer (ITS). I tida framover blir det viktig å utnytte data fra kjøretøy.
   – Gjennom dette prosjektet skal vi teste denne typen teknologi på oss selv i Statens vegvesen, for å se om dataen er noe vi kan utnytte. Vi skal også finne gode og praktiske måter å innhente data på. For at trafikantene skal ønske å dele data med oss, er vi i Vegvesenet avhengig av at de har tillit til oss. Derfor er såkalt «privacy by design» en viktig del av prosjektet, sier Levin.
   Privacy by design betyr at tjenesten skal designes slik at den ikke samler inn personopplysninger, hvis det er mulig. Hvis det ikke er mulig å løse problemet uten å samle inn personopplysninger, skal kun opplysninger som er tvingende nødvendig innhentes.

Samarbeidsprosjektet tar for seg fire forskningsområder:

    Å hente ut data fra kjøretøyene – hvilke løsninger finnes, og hvilken metode er best

    Datadeling – tekniske forhold, brukerrettigheter og tilgjengelighet

    Dataanalyse – I hvilken grad skal data bli behandlet, av hvem og er det behov for deling av andre data for å gjennomføre analyse

    Juridiske og organisasjonsmessige hensyn – brukersamtykke, GDPR

Kilde: NTB Kommunikasjon