Bygger grunnmuren i det grønne skiftet i Trondheim
For første gang blir et stort europeisk prosjekt for forskningsinfrastruktur ledet fra et land utenfor EU. Trondheim blir nå EUs hovedstad for forskning på karbonhåndtering, og det er all grunn til å slippe ut noen gram brusende CO2 med god samvittighet i feiringen. Fra juni 2017 koordineres et 50-talls laboratorier i 5 europeiske land fra Trondheim.
Tre feiringer i én
Mandag 12. juni presenterte NTNU og SINTEF et kinderegg av grønne teknologiske feiringer. Trondheim markerte seg som en ny europeisk hovedstad for forskning på klimateknologi når NTNU og SINTEF nå får ledelse for det europeiske CCS-infrastrukturprosjektet, ECCSEL ERIC. Sentralt i dette står nye oppgraderte laboratorier på Gløshaugen, der investeringer for rundt en halv milliard kroner de siste 6–7 årene har blitt til infrastruktur som vil danne grunnmuren i teknologiutviklingen som er nødvendig for å gjennomføre det grønne skiftet. Dette er et spleiselag mellom Norge og EU. Samtidig feirer man NTNUs bidrag til norsk fornybar vannkraft gjennom 100 år. Vannkraftlaboratoriet har vært sentralt i å bygge opp norske industrieventyr på ren strøm.
Grønn teknologihovedstad
– Trondheim markerer seg som grønn teknologihovedstad i Europa. Dette er en stor tillitserklæring, og vi gleder oss til å ta fatt på oppdraget. Jeg kan ikke tenke meg en bedre måte å feire 100 år med energiforskning i Trondheim på enn å åpne nye laboratorier som gir våre til sammen 1400 energiforskere muligheten til å løse noen av samtidens største utfordringer sammen med kolleger fra hele Europa, sier rektor Gunnar Bovim ved NTNU.
– Denne markeringen stadfester to viktige forhold. Internasjonalt samarbeid og satsing på forskning og innovasjon er oppskriften for å oppfylle Paris-avtalens mål og å gjennomføre det grønne skiftet, sier rektor Gunnar Bovim ved NTNU.
Klimateknologi som skaper verdier og arbeidsplasser
– Klimateknologi rulles ut i hurtigere tempo enn noensinne. Teknologien kan skape arbeidsplasser og er avgjørende for å nå klimamålene. CCS er en av de viktigste teknologiene Norge kan bidra med, og uten CCS vil vi ikke nå ambisjonene i Parisavtalen. Samtidig trenger vi forskning og innovasjon for å gjøre CCS billigere, smartere og mer robust, sier Alexandra Bech Gjørv, konsernsjef i SINTEF.
Kjerneideen bak felles storskala laboratorieinfrastruktur som ECCSEL er at vi må jobbe på tvers av landegrenser for å lykkes, og alle land må bidra.
– Jeg synes det er en ære at NTNU og SINTEF skal lede dette arbeidet i Europa. ECCSEL er en manifestasjon av at den norske samarbeidsmodellen mellom akademia, forskningsinstitutter og myndigheter, gir positive effekter, sier Alexandra Bech Gjørv.
