Blankofullmakt til å bygge ut vindkraft i Norge

EUs Fornybardirektiv vil føre til en kraftig svekkelse av kommunenes handlefrihet og føre til naturinngrep uten sidestykke i norsk historie. Høring pågikk i april. 

Disse endringene vil snu opp ned på en rekke av våre etablerte demokratiske prosesser omkring tildeling av konsesjoner for ny fornybar kraftproduksjon. 

Et ekstra poeng er at kommunene - som evt. før sin selvråderett gjennom plan- og bygningsloven sterkt begrenset - ikke er høringsinstans i denne saken. Det er rett og slett en udemokratisk skandale.

Direktivet kan minne om nasjonal ramme for vindkraft, men direktivet tar det mye lenger: blir dette vedtatt vil makt og myndighet overstyre de fleste trinn i konsesjonsprosessen i favør av vindkraftbransjen og i disfavør av befolkningens mulighet til medvirkning og innflytelse.  

Direktivet inneholder en lang rekke punkter som vil medføre en betydelig svekkelse av lokaldemokratiet gjennom å etablere hasteprosesser, kraftig redusere behandlingstiden for konsesjoner og overstyre kommunene.  

Vi må fortsatt gi tid til at berørte innbyggere får anledning til å sette seg inn i sakene, forstå hva det vil innebære for dem og medvirke i disse prosessene. 

Et av de mest inngripende forslagene er Artikkel 16f: 

"...medlemsstatene skal sikre at planlegging, oppføring og drift av anlegg for produksjon av fornybar energi, slike anleggs tilslutning til nettet og selve det tilknyttede nettet ... anses å være av vesentlig samfunnsmessig interesse og tjene den offentlige sunnhet og sikkerhet i forbindelse med avveining av rettslige interesser i de individuelle tilfeller..."  

Når tiltak defineres som å være av "vesentlig samfunnsmessig interesse" betyr det at det legges til rette for at slike tiltak kan tvinges igjennom av myndighetene. Artikkel 16f vil, om implementert i Norge, kunne bli en blankofullmakt for at myndighetene uten videre kan kjøre statlig plan på nesten ethvert sol- og vindkraftverk. 

Vi er sterkt kritiske til at forslaget til nytt Fornybardirektiv ikke er oversatt til norsk. Den allerede komplekse strukturen, med uforståelige setninger og byråkratiske formuleringer gjør det enda mindre forståelig for befolkningen når det kun er tilgjengelig på utvalgte EU-språk. Det er nesten umulig for folk flest å sette seg inn i dette dokumentet. På denne måten fratas nordmenn medvirkningsrett.  

Her er noen flere problemer med direktivet: 

Det skal utpekes områder for fremskyndelse av fornybar energi, altså sol- og vindkraft. Dette ligner på Nasjonal ramme-områdene som forårsaket et folkeopprør i 2019.   

Konsesjonsprosessen, som hittil har tatt 6 - 7 år, skal nå hastes igjennom i løpet av 12 måneder i forhåndsutpekte områder. Fristen er to år utenfor disse områdene. Mange dårlige vindkraftkonsesjoner kan få ja.  

Kraftnett for fremføring av fornybar energi kan unntas fra miljøkonsekvensvurdering. Lykkes det ikke å finne "avbøtende tiltak" for berørte arter kan man likevel få konsesjon ved å bidra økonomisk til artsbeskyttelsesprogram. Det legges altså til rette for at man kan kjøpe seg vei til en konsesjon.  

Konsesjoner til havvind blir gitt selv om de er svært mangelfullt utredet.  

Motvind Norge finner ikke noe i fornybardirektivet om friluftsliv og virkninger på folkehelsen av støy, iskast og lysblink. 

Om vi ikke følger nøye med og sier stopp, kan Norge langsomt bli trukket inn i et nett av lover og EU-regler som legger til rette for storstilt forbruk av natur til vindkraftverk som skal fore kraftslukende ammoniakkfabrikker, datasentre uten samfunnsnytte eller for eksport.