Annenhver nordmann er emballasjeskeptiker

I en YouGov-måling svarer 45 prosent av respondentene at de har ganske eller svært lav tillit til at norske produkter emballeres på en mest mulig effektiv og hensiktsmessig måte.
   Samtidig har 36 prosent av oss tillit til norsk emballasje, ifølge målingen som er gjennomført for Næringslivets Emballasjeoptimeringskomité (NOK). De resterende 19 prosentene i undersøkelsen har ikke tatt stilling til saken.
 
– Ser ikke det store bildet
Thomas Weihe, leder for NOK og verdikjedesjef i Dagligvareleverandørenes Forening, er ikke overrasket over svarene i undersøkelsen. Han mener mange ikke er klar over den rollen emballasje spiller i å forhindre matsvinn.
   – Noen aktører pakker nok fremdeles inn produktene sine i ukurant emballasje, men de tilhører unntakene. Når såpass mange forbrukere sier at de ikke har tillit til emballasjen som norske produkter pakkes i, er det nok fordi mange ikke ser det store bildet. Dette er tross alt er komplekst fagfelt, sier han.
   Weihe peker på at emballasje i snitt bare står for 10 prosent av energiforbruket for en matvare. Dermed er det mer skadelig for miljøet å produsere mat som kastes, enn å emballere maten godt.
   I 2015 var det totale matsvinnet i Norge på 355 128 tonn. Over 60 prosent av dette er mat som ble kastet av forbrukere.
 
Lengre liv for spekemat og brokkoli
Det pågår for tiden flere innovasjonsprosjekter i norsk emballasjeverden. I et av disse, «Riktig emballering for redusert matsvinn» (REforReM), studerer forskere hvilke pakke- og lagringsmetoder som er best for å få matvarer som grønnsaker, sjømat og kjøttprodukter til å beholde god kvalitet lengst mulig.
   – Emballasje spiller en nøkkelfaktor når det gjelder å redusere matsvinn. Vi har blant annet funnet ut at vi kaster mindre spekemat dersom den kommer i emballasje med gode sveiseegenskaper. Videre kan vi forlenge holdbarheten til sjømat ved hjelp av gasspakking og bruk av CO₂-emittere, forklarer prosjektleder Thomas Eie i REforReM.
   Det tverrfaglige innovasjonsprosjektet har også avdekket at mens uemballert brokkoli og blomkål blir dvask i løpet av én uke, holder disse matvarene seg friske i to uker i emballasjen.
   Det er BAMA Industri som drifter REforReM. Med på laget har de matprodusenter som Grilstad, Lerøy og Lauvsnes Gartneri, emballasjeleverandørene Tommen Gram, RPC Promens, Lexit, Wipak og Døvigen, maskinleverandøren BWL Maskin og forskningsinstitusjonene Østfoldforskning, Nofima og Matvett.
 
Dyrt med for mye emballasje
I YouGov-målingen kommer det fram at særlig menn og personer over 60 år er skeptiske til hvordan norske produkter emballeres. Kvinner og personer under 30 er mer positive.
   En vanlig kritikk mot emballasje er at det er for mye av den rundt et produkt. Thomas Weihe i NOK påpeker at dette i stor grad faller på sin egen urimelighet.
   – Overemballering kan gi økte kostnader gjennom hele verdikjeden, og slike produkter vil i stadig større grad bli valgt bort av handelsledd og forbrukere. Riktig emballering er derfor logisk også av rent kommersielle hensyn, sier han.
 
Skal forebygge avfall
En ny forskrift fra Klima- og miljødepartementet som trådte i kraft tidligere i høst, krever at produsenter av emballasje og emballerte varer også skal jobbe med avfallsforebygging.
   – Ordlyden er ikke tilfeldig. Mens mange EU-land fremdeles henger igjen i en tid der man ensidig snakket om å redusere emballasjemengden, retter vi i Norge innsatsen mot avfallsforebygging. Dette setter også fokus på varene som emballasjen skal beskytte – samt emballasjens gjenvinningsegenskaper, sier Weihe.

Kilde: Pressenytt