Vil bli best i verden på elektronisk forvaltning

Norge har som mål å bli best i verden på å tilrettelegge for at privatpersoner og næringsliv kan bruke Internett til å kommunisere med offentlig forvaltning, men rykker bare opp én plassering fra i fjor til en 6. plass. Sverige har kommet lengst i dette arbeidet og er nå best i Europa.

Rapporten er et ledd i EU-kommisjonens prosjekt ”eEuropa”. Prosjektet har målsetting om å tilrettelegge offentlige tjenester for Internett der hensikten er å forenkle bruken både for privatpersoner og næringsliv. 

Årets rapport fra Capgemini viser signifikant vekst i Europa når det gjelder de enkelte landenes arbeid med å tilrettelegge for at befolkningen kan bruke Internett til å kommunisere med offentlig forvaltning.

For første gang er også de ti nye EU-medlemslandene inkludert i undersøkelsen. Sverige har kommet lengst i dette arbeidet og er nå best i Europa, tett fulgt av Østerrike.

Sverige ligger på topp både når det gjelder antall tilgjengelige elektroniske tjenester og utviklingsgraden på tjenestene. Blant de nye medlemslandene, markerer Estland seg sterkt på en 8. plass.

Høye mål
Moderniseringsdepartementet og statsråd Morten Meyer har høye ambisjoner om å tilrettelegge for offentlige tjenester på Internett. Målet er å bli best i verden. Capgeminis undersøkelse viser imidlertid at det er et stykke igjen.

Norge mangler for eksempel tilrettelagt elektronisk kommunikasjon med politi og i forbindelse med flyttemelding, byggesøknader og bilregistrering. Både Sverige og Finland ligger lengre fremme i utviklingen.

Som i Europa for øvrig viser undersøkelsen at offentlige tjenester for privatpersoner ikke er like godt elektronisk tilrettelagt som tjenester for næringslivet. Differansen i Norge er på cirka 20 prosent.

80 prosent tilgjengeliggjort
Undersøkelsen viser at det europeiske gjennomsnittet i å tilgjengeliggjøre offentlige tjenester på Internett ligger på 40 prosent. Sofistikasjonsgraden, det vil si i hvilken grad tjenestene er godt utviklet, på disse tjenestene har nådd 65 prosent.

Norge beveger seg på lik linje med resten av Europa fremover, men oppnåelse av fastsatte målsetninger vil kreve vesentlige ressurser. Norge har tilgjengeliggjort over 80 prosent av de offentlige tjenestene elektronisk.

Rapporten viser imidlertid at mange land ikke evner å komme lenger i prosessen når de har nådd 80 prosent tilgjengelighet.

Samhandling nødvendig
– Mange land er i ferd med å nå en tilgjengelighetsgrad på 80 prosent. Dette er den enkle delen. For å levere de siste 20 prosentene og gi elektronisk forvaltning skikkelig verdi, kreves det samhandling mellom de enkelte statlige etatene, sier markeds- og kommunikasjonssjef Marie Fossum Capgemini. 
  
Ifølge Marie Fossum kreves det i tillegg til samhandling mellom etatene også en avklaring av roller og ansvar knyttet til kommunale, fylkeskommunale og statlige tjenester. Elektronisk signatur er også vesentlig i forhold tilgang og tilgjengelighet. 
  
Det skal også sies at denne målingen ikke dekker bruken av tjenesten. En ting er å få på plass løsninger, noe annet er anvendelsen samt nødvendig omstilling for effektiviseringen av tjenesteproduksjonen, avslutter Fossum.

Om undersøkelsen
20 utvalgte offentlige tjenester i 28 land ble gjennomgått for å kartlegge hvorvidt tjenestene er tilgjengelige på Internett, og i hvilken grad tjenestene er utviklet.

Fire sentrale kategorier innenfor offentlige tjenester ble identifisert, og graden av interaksjon varierer fra enkel elektronisk informasjon til toveis elektronisk transaksjon.

De fire kategoriene er tjenester
• i forbindelse med betaling fra privatpersoner og bedrifter til det offentlige (skatt, avgift, moms)
• relatert til registre og arkiver (fødselsattester, dødsfall, vielser etc.)
• fra myndighetene side til innbyggere og bedrifter (f.eks. offentlige bibliotek)
• relatert til tillatelser og lisenser (byggemelding, selskapsregistrering etc.)