16.02.2005
Styggere skip
Kunsthistoriker og arkitekt Hans Åkerlind ved Umeå universitets institutt for kunstvitenskap har skrevet en doktoravhandling om skipsarkitektur på 1900-tallet.
Han mener at båtene var penere å se på tidligere, men at skipene fra 1960-årene ble mer klumpete og funksjonelle. Dette går frem av en artikkel på nettstedet www.forskning.no. Ifølge Åkerlind var skipets utseende viktig både for skipsbyggerne og rederne i den første delen av århundret.
Han mener at skipene var vakrest i 1940-årene, men at det fra midten av 1960-årene gikk nedover. Da ble det mye fokus på effektivitet og økonomi, og interessen for utseendet forsvant. Dessuten var kunnskapen om hvordan man skulle bygge pene skip, forsvunnet.
Hva var det som gjorde skipene penere før? Ifølge Åkerlind hadde de tidligere skipene tydelig atskilt skrog og overbygning, de var trimmet med tyngdepunktet mot akterenden under fart, styrhuset var avrundet og ikke kantet slik som i dag, og maskin og overbygning var plassert midtskips. De ulike delene stod også i harmonisk målestokk til hverandre.
Åkerlind mener at det var flere faktorer som førte til at skipene endret utseende. I 1960-årene kom det inn nye eiere i mange rederier med tøffere krav til effektiv drift. Verft og havner ble modernisert, og både lastingen og lossingen skjedde mye raskere.
Dette måtter skipskonstruktørene ta hensyn til. Mange av skipene ble også bygd i fjerne strøk i utlandet, og man ble mindre nøye med hvordan de så ut. Åkerlind mener imidlertid å se en svak utvikling mot mer estetiske lastefartøyer i Sveriges naboland, om ikke akkurat i Norge.
Han mener at skipene var vakrest i 1940-årene, men at det fra midten av 1960-årene gikk nedover. Da ble det mye fokus på effektivitet og økonomi, og interessen for utseendet forsvant. Dessuten var kunnskapen om hvordan man skulle bygge pene skip, forsvunnet.
Hva var det som gjorde skipene penere før? Ifølge Åkerlind hadde de tidligere skipene tydelig atskilt skrog og overbygning, de var trimmet med tyngdepunktet mot akterenden under fart, styrhuset var avrundet og ikke kantet slik som i dag, og maskin og overbygning var plassert midtskips. De ulike delene stod også i harmonisk målestokk til hverandre.
Åkerlind mener at det var flere faktorer som førte til at skipene endret utseende. I 1960-årene kom det inn nye eiere i mange rederier med tøffere krav til effektiv drift. Verft og havner ble modernisert, og både lastingen og lossingen skjedde mye raskere.
Dette måtter skipskonstruktørene ta hensyn til. Mange av skipene ble også bygd i fjerne strøk i utlandet, og man ble mindre nøye med hvordan de så ut. Åkerlind mener imidlertid å se en svak utvikling mot mer estetiske lastefartøyer i Sveriges naboland, om ikke akkurat i Norge.