Fem store alpinanlegg i unikt energiprosjekt

I samarbeid med Enova er det laget et handlingsprogram der målet er å redusere energiutgiftene med over 10 prosent i året. Alpinanlegg er storforbrukere av strøm.

Alle heiser er drevet av elektriske motorer, bruken av flombelysning er omfattende, dessuten brukes det elektrisk energi til produksjonen av kunst-snø, som er svært viktig for anleggene.

Hvert år er det en kamp om å åpne bakkene så tidlig som mulig, og en helg uten folk i bakkene innebærer flere hundre tusen kroner i tapte inntekter.

– Konkurransen mellom anleggene er hard. Men gjennom fellesorganisasjonen Alpinanleggenes Landsforening er det et utstrakt samarbeid både på drifts- og teknikksiden.

Dette nettverksprosjektet vil ytterligere forsterke samarbeidet og kompetanseoverføringen mellom anleggene, sier energirådgiver Kjell Gurigard, som sammen med energirådgiver Unn Hofstad skal lose energiprosjektet i havn.

Verdens første med sentral driftskontroll
Tidlig på 90-tallet var Gurigard ansvarlig for et energiprosjekt i Hafjell Alpinsenter som gav meget gode resultater. På mange måter var det er banebrytende prosjekt, sier daglig leder Geir Ø. Olsen i Hafjell Alpinsenter, som også er formann i teknisk komité i Alpinanleggenes Landsforening.

Blant annet var vi først i verden med en sentral driftskontroll, der man på få minutter kunne få oversikt over hele alpinanlegget; lys, heisdriften, bygningene, effektforbruk osv, osv, sier Olsen, som forteller at det kom besøk fra mange land for å se på systemet.

Det var de gode erfaringene fra Hafjell som gjorde at han foreslo et lignende prosjekt blant de største alpinanleggene i regi av ALF.

De fem største går foran
– Det var soleklart at vi burde dele våre erfaringer med andre alpinanlegg. Dette prosjektet, der de fem store er med, skal danne utgangspunktet for lignende prosjekter blant de andre alpinanleggene i etterkant, sier Olsen.
  
De fem anleggene som er med på dette prosjektet bruker til sammen over 22,5 GWh i året, og energiprosjektet skal, når det avsluttes etter 2005/2006-sesongen, gi en besparelse på 10,5 prosent av dette i året.

Totalt er budsjettet for konsulentdelen og egeninnsatsdelen på 1,5 millioner kroner, og 40 prosent av dette er dekket av Enova. Pengene hentes fra Enovas delprogram ”energibruk – anlegg”.

Kostbare effekttopper
Prosjektleder Gurigard forteller at ofte går femti prosent av energiforbruket i alpinanlegg til heisdrift og snøproduksjon. I tillegg kommer lys og drift av de tilknyttede byggene. 

Flere anlegg bygger nå også ut overnattingskapasitet i tilknytning til alpinanleggene, så det er en hel del å hente ved å samdrifte disse boanleggene med selve alpinanlegget, sier han.

Spesielt for alpinanleggene er ofte de svært store effekt-toppene som gir markant utslag på energiregningen. Listen over aktuelle tiltak for å redusere forbruket er lang:
  
– Vi starter med å vurdere nattsenking og styring av temperaturen, og ikke minst styring og dimming av lysanleggene. Deretter er det mye å hente innenfor snøproduksjon, spesielt ved å bruke nye, energieffektive snøkanoner. Samtidig er det fornuftig å prøve å hente vann fra fjellet i stedet for å pumpe det opp fra dalbunnen, sier Gurigard.

– Heisene drar jo veldig mye strøm. Den nye 8-seters stolheisen i Hemsedal har for eksempel et maksimalt effektuttak på over 900 kilowatt. Dette er riktignok i kortere perioder, men dette er strøm som tilsvarer effektbehovet i 100 eneboliger, sier han.

– Det har vist seg at det er mye å hente ved styring av heisene. Når både heisene og snøkanonene går samtidig, kan for eksempel en liten reduksjon i hastigheten på heisen bety mye for å unngå effekttopper.

Investering i et sentralt driftskontrollanlegg vil kunne være aktuelt for flere av skianleggene. De store og mange motorene i disse anleggene fører også med seg bruk av reaktiv effekt, en effekt som ikke representerer noe virkelig arbeid, men som bare belaster elnettet og motorene med en større strøm.

Noen energiverk krever betaling for reaktiv effekt, og regningen kan komme opp i flere hundre tusen kroner. Et tiltak kan være å installere kondensatorer som reduserer problemet til et minimum. Tiltaket er gjennomført med god økonomi i enkelte anlegg, sier Gurigard.

Henter varme fra heismotorene
– Det er også mye å hente innen varmegjenvinning fra heismotorene. Det er store mengder spillvarme fra disse, og denne varmen kan utnyttes med varmevekslere eller varmepumper, og distribueres ut som varme i nærliggende bygg.

Bare fra én heismotor i Hafjell hentes det for eksempel 40–50 kW som brukes til oppvarming av verksted og garasjer for tråkkemaskiner, sier Gurigard.

Nødvendig å tenke energiøkonomisering
Gurigard mener anleggene på Hafjell, Hemsedal, Trysil, Kongsberg og Geilo vil lykkes med målsettingen om en reduksjon på 10,5 prosent i året.
  
 – Ja, det har jeg god tro på. Men jeg tror også det er nødvendig. Flere anlegg har planlagt store utvidelser, og for eksempel i Hemsedal vil den planlagte utvidelsen i og rundt anlegget kunne øke belastningen på el-nettet i bygda med 50 prosent.

Dette har el-nettet ikke kapasitet til, og dette er realiteter man må forholde seg til, sier han. Jeg tror man i fremtiden rett og slett er nødt til å tenke miljø og energibruk. Jeg er glad for at alpinanleggene møter denne utfordringen på en offensiv måte, sier Gurigard.